Kapittel 7 i boka "Livet etter døden" av Marietta Davis

Kapittel 7

Barnas Paradis

I neste øyeblikk steg vi opp i samme retning som engelen hadde tatt med den lille barnesjel, da hun forsvant i lysglimtet. Og snart kom vi i nærheten av noe som i første øyeblikk syntes å være en by, bygget i midten av en blomstrende slette. Der kom til syne prektige bygninger og gater med rekker av trær som kastet deilig skygge. I grenene var det fugler av alle mulige farger, og skjønt de sang i alle tonearter, blandet tonene seg til en fullendt harmoni. Mange av dem lignet fuglene på jorden, men var likevel så høyt hevet over dem som Paradiset selv var hevet over den dødelige verden.

 

Som vi kom nærmere tiltok skjønnheten og harmonien og nye billeder kom til syne. Arkitekturen i bygningene, billedhuggerverkene i friluft, fontenene som glitret i lyset, trærne med sine svaiende grener som flettet seg inn i hverandre og blomstene ble stadig vakrere og mer majestetisk. Der var også mange gater og hver av dem ført i en svak stigning oppover til et felles sentrum. Mot dette sentrumet gikk også vi.

 

Da vi kom nærmere så jeg at det var en umåtelig stor og omfattende bygning. Veggene utenpå og likeså tårnene syntes å være kledd med marmor så hvit og glitrende som snø. Dette var så fundamentet for en umåtelig stor hvelving, liksom en kuppel. Men den var så uendelig meget større at det ikke gir noe riktig billede å sammenligne den med noe jordisk mål.

 

Vi kom nær denne bygningen og jeg så nå at kuppelen strakte seg ut over hele den store, runde plass.

 

-Dette, sa min fører, -er det sted hvor alle barn fra din klode samles og her får de den opplæring og støtte hver trenger etter sin barnenatur. Du så, da vi kom langs gatene, bygninger på begge sider. Hver av disse svarer til hva dødelige kaller barneværelset. Disse små barn kommer først til dette sted og her får de sin næring under sine skytsenglers fryd. Hver av disse bygninger er en miniatyr av denne umåtelige bygning, skjønt der er visse forskjeller. Og hver av dem er et hjem for de barnesjeler som kommer hit, inntil de oppnår en høyere grad og kommer inn i Paradiset for ungdom og får lære ting som passer for dette stadium av deres tilværelse. Men over hver av disse bygninger hersker sju moderengler. Du ser, Marietta, at ikke to av disse bygninger er helt like i innvendig skjønnhet eller utvendig form og utsmykning, men alle passer harmonisk inni hverandre. Og hver skytsengel er også forskjellig i det lys som stråler ut fra dem, sin personlige skikkelse og sitt ansikt. Dette får du lov å vite.

 

-Når et barn dør på jorden, bærer den skytsengelen som det har det opp til Fredens bolig. Hun ser også hva slags barn det er, og plasserer det sammen med andre som står på det samme trinn i sin utvikling. Liksom den dyktige gartner på jorden dyrker forskjellige blomster i forskjellige bed, slik plasserer englenes visdom de forskjellige barn i de hjem som passer best for deres utvikling, enten i kunstnerisk, vitenskapelig eller sosial retning.

 

-Over hver av bygningene hersker sju skytsengler. Til sammen danner disse som en oktav i undervisningen, idet hver engel er av en åndstype som er i full overensstemmelse med de øvrige seks – på samme måte som hver tone i skalaen harmonerer med de øvrige toner og halvtoner.

 

-Og på samme måte står hver av disse sju skytsengler igjen i spissen for en oktav av underordnede og mer ungdommelige ånder, som utfører de plikter som pålegges dem – i overensstemmelse med deres særlige begavelse. Slik innordnes de i dette harmoniske system for den paradisiske undervisning. For hver av disse igjen står i spissen for en enkelt klasse av små barn.

 

-Sju av disse bygninger danner en større samlet helhet. Og hver enkelt av disse lærdommens palasser, som ligger omgitt av sine egne hager og plasser, er alle lik hverandre i beskaffenhet, men de er forskjellig i utseende. Men sju av disse igjen danner på en måte en underavdeling av et mer sammensatt og storslagent palasslignende tempel. Midt i dette ligger en egen mindre bygning, hvor der læres de høyere grader av den paradisiske sannhet.

 

-Det sentrale palass i hver bydel er således et strålende tempel for undervisningen, og det ligger omgitt av de skjønneste kunstverker og blomsterhager. Rundt dette ligger sju mindre og skjønne bygninger med en tilsvarende harmonisk utsmykning. Og hver av disse siste er igjen midtpunktet for en krans av bygninger som også er smykket med fullendte statuer blant de herligste blomster. Her, i disse bygninger, er det at barna oppholder seg. De blir så regelmessig ført til de store palasser. Og her får de den undervisning som passer for hver av dem, etter hvert som deres natur utfolder seg.

 

-Så snart barna er kommet så langt at de kan delta i den vanlige undervisning, i det store tempel i midten, blir de først ledet fra sine hjem til de forskjellige sentralskoler. Og så blir de alle ført fra sine forskjellige bydeler til det store tempel – ledet av et jublende englekor med høye hallelujarop til sin Fyrste og Frelser.

 

Far og mor, å si er du med

til dette himmelske land?

Se dine små hvor de smiler og ler

hist på den sollyse strand.

 

Men vil du møte de elskede små,

da må du fødes på ny.

Vil du ei dette, du aldri kan få

gjensynets glede i sky.