Kapittel 9 i boka "Livet etter døden" av Marietta Davis

Kapittel 9

Barna blir mottatt av Frelseren

Mens hun talte, reiste hver av skytsenglene seg med den barnesjel som den hadde blitt seg betrodd og stilte seg rundt den engelen som holdt korset på den åpne plass i midten, hvor englekoret sto. Plutselig senket det seg et lys, et lys som var uendelig mer strålende enn lyset i templet – og jeg var overveldet ved synet av en skare av opphøyede engler, og midt imellom dem var en skikkelse som lignet det herlige vesen som det var blitt meg fortalt var min Gjenløser.

 

Da de nærmet seg midten, forsvant nesten synet av korset i det enda mer strålende lys. Engleskaren stanset og det vesen som var midt imellom dem sa smilende:

 

-La de små barn komme til meg og hindre dem ikke.

 

Den kjærlighet som skinte fra Hans ansikt og sødmen og ømheten i uttrykket da disse ord kom over Hans lepper, overveldet meg og jeg sank ned ved føttene av min himmelske fører. Men hun løftet meg opp og trykket meg til sitt englebryst.

 

Jeg skulle ønske at hele verden kunne se og høre hva som så hendte. Mens Han talte, gikk skytsenglene nærmere og hver av dem viste Ham sin skatt. Han beveget sin hånd over dem og godhet lik duggdråper falt fra dem. Barna syntes å drikke som fra en kilde med levende vann. De var velsignet. Utstrålingen fra Ham var livets ånde. Templet fikk et annet utseende.

 

Da dette var til ende, spilte de engler som var rundt Ham på sine strengeinstrumenter og sang om gjenløsningen. Han beveget sin nåderike hånd som om Han ville velsigne det som skytsenglene hadde gjort, og de bøyde seg alle sammen og tilhyllet sine ansikter i den herlighet som omga dem lik en kappe. Plutselig hørtes musikk som lyden av mange vann fra alle templene i barnas Paradis i den store staden. Og idet lyden løftet seg til en eneste stigende bølge av englesang, steg Frelseren opp sammen med den skare som hadde vært med Ham, og englene i templet fortsatte med sin tjeneste som før.

 

-Dette, sa min fører, -er bare den mer enkle del av denne himmelske gjerning. Men for de som har fått denne skjønne oppgave er det en stor glede å forberede barnesjelenes vesen slik at de kan utfolde seg til en større forståelse og nyttig arbeid. Jorden ville ha vært det rette stedet for oppdragelsen av nyfødte ånder, hvis ikke menneskene der hadde vendt seg fra renhet og harmoni og på den måten er kommet ut av sin kontakt og samhørighet med vesener av en høyere natur. Synden fjernet synderens skjebne fra englene, for ved synden ble hans moralske natur forandret. Englene er rene. Der finnes ingen plett eller lyte hos dem – ingen onde ønsker driver dem noen gang til å gjøre onde gjerninger. For livets eget rene element stråler ut fra dem. Og dette liv er grobunn for et element av samme natur. De ånder som er mer avhengig, får del i deres stråleglans av guddommelig liv. De oppholder seg derfor innenfor den stråleglans som omgir de vesener som er mer opphøyet enn de selv. Og disse igjen lever i lyset og kan glede seg i livssfæren av enda høyere vesener. På den måten finnes alle de rene, åndelige vesener forenet i sfærer av høyere liv. Og på samme måte som et vesen av en høyere egenskap eksisterer i det liv som går ut i fra Gud, således er livet på alle høyere kloder og systemer i sfæren av det som er mer opphøyet. Og de som selv tar imot lærdom fra disse blir mer foredlet og opphøyet – inntil det jordiske blir det åndelige og det åndelige det himmelske.

 

Det som er i motsetning og disharmoni er skilt i fra forbindelsen med de høyere naturer, og det de taper er nettopp forbindelsen med de harmoniske lover og samkvem med himmelske vesener. Mennesket forstår ikke det tap det lider mens det ennå er i det menneskelige mørke, og derfor forstår de ikke egentlig nødvendigheten og det gode ved å kjenne sin Frelser. Men siden at det finnes høyere og lavere grader i dette harmoniske liv, kan den som tar imot lærdom stige opp ved hjelp av Guds Ånd, skaper av alt liv. Og nå vil du kunne forstå, at ingen uten Han som hersker over livet kunne tillate, at det harmoniske liv også omfattet grader som var fiendtlig mot det selv. Her er tydelig klargjort den store sannhet om gjenløsningen ved Guds legemliggjorte Ånd. Og på dette sted er de som er kommet så langt at de har lært å kjenne frelserens lov, selve livet i Kristus. Det er denne kunnskap som fører til den hengivne tilbedelse av Ham, som er deres Frelser.

 

Du så nok at da Han som velsignet disse små steg opp, sang alle barn i denne store by lovprisninger til Gud og Lammet med en stemme. Dette kom helt umiddelbart, for de som kjenner syndens følger er bedre i stand til å forstå den evige nåde og barmhjertighet i Jesus og tilbe Ham fra dypet av sin sjel. Men når Han er iblant dem, lyder sangen bare som en tone inne i dem, og når Han stiger opp i fra dem toner den frem i all sin fryd og styrke. Disse lykkelige vesener kunne like lite la være å juble ut sin fulle glede og takksigelse enn livsstrømmen kunne stanse fra Ham, som er opphavet til alt liv. Slik er det gjennom hele himmelen og særlig i alle boliger hvor de gjenløste ånder forberedes. Ser du ikke at hvert åndedrag av dem omkring deg er en fylde av lovprisning til Gud?

Hvis menneskene på jorden kjente Guds godhet i gjenløsningen, ville de forlate ondskapen og vende om på rettferdighetens og fredens veier. Forstår du dette, Marietta?

 

Jeg følte den bebreidelse som lå i dette, fordi jeg visste at jeg tidligere ikke trodde på frelsen ved Jesus. Og helst ville jeg har skjult meg fra det ransakende blikk fra ånden som talte slik til meg. Jeg visste at jeg hadde tvilt på sjelenes udødelighet og menneskenes frelse fra alt ondt ved vår Herre Jesus Kristus. Og nå så jeg at Han er alt i altet, kilden til enhver ren og hellig glede og sjelen til alt jeg hadde fått nåde til å se i denne åndens verden.

 

Og dette er den lærdom som alle gjenløste opplever i den høyeste fryd og som skaper i dem en kjærlighet større enn alle ord. Jeg føler selv best hvor umulig det er for meg å få uttrykke i menneskelige språk denne hellige hengivelse og kjærlighet i sin høyeste utfoldelse, for menneskelige ord kan det ikke.

 

Så snart englene var gått tilbake igjen, fortalte min fører meg at de barn som jeg nettopp hadde sett bli velsignet av Gjenløseren, nå var blitt overgitt til andre englers omsorg, som ville ta seg av deres videre skritt. Nå skulle jeg få se hvordan de minste barn ble mottatt som nettopp kom fra jorden. Og ikke før hadde hun sluttet å tale, da så jeg rundt meg og over meg engler som ventet i opphøyet fred og som ventet på det øyeblikk da de skulle få komme inn i tempelet med sine skatter. Da de andre engler hadde gitt ifra seg de sjeler som var betrodd dem, gjorde de seg i stand til å ta imot disse andre.

 

Og nå kom de og fylte midtpunktet rundt korset. Til å begynne med var deres bevegelser uregelmessige, men ikke urolige. Så begynte den mest bløte og yndefulle musikk – som om harmonien selv var våknet fra sin hellige stillhet. Det var som et knapt hørlig åndepust fra hjerte av all ynde og kjærlighet. Jeg var overrasket over denne fine og stillferdige musikk og med et nesten utålmodig ønske håpet jeg at en av englene ville sette inn med den melodien jeg syntes måtte komme. Men min fører beroliget meg idet hun gjorde meg oppmerksom på en flokk moderengler som samlet seg rundt de englene som nettopp var kommet. Disse beveget seg samtidig etter musikk, mens englene bar barna ved sitt bryst. Både musikken og bevegelsen hos disse moderenglene var preget av stor forsiktighet og alle andre i templet sto helt stille, så vidt jeg kunne forstå – unntatt tre ånder som befant seg over midten. Fra dem strålte det ut et skjært og rent lys.

 

-De englene som du ser omgitt av et lys, som er sterkere enn tempelet, sa min fører, -er av en høyere og mer opphøyet natur enn de andre. Ut ifra dem går det en strålekrans av et høyere lys. Og dette lys er selve kjærlighetens liv som senker seg over oss. Ser du ikke hvordan det samler seg liksom det vil omfatte og tildekke de små vesener i skytsengelens armer? Og disse vesener er en ånd, og livet til det er nettopp begynt og det har måttet forlate sin spedbarnsskikkelse i den ytre verden før tiden, fordi naturens lover er blitt overtrådt. Denne sakte musikk beveger hver fiber i dets vesen og gir det større muligheter – innstiller dem på den fullkomne harmoni. Livets lys fyller dem med kjærlighetens sjel og livets ånde. Den livgivende ånd gir dem kraft til utfoldelse av livet selv.