Kapittel 10 i boka "Livet etter døden" av Marietta Davis

Kapittel 10

Kristi lidelser på korset

Jeg så inn i ansiktet på min himmelske fører, og det hadde et uttrykk av den dypeste følelse. Alvorlig var hennes øyne rettet oppover, og hennes hellige lepper beveget seg som i bønn. Først var uttrykket i hennes ansikt så sorgfullt, at jeg trodde hun ville gråte, men tårer ville være et fattig uttrykk for den følelse jeg så ble stadig sterkere hos henne. I sannhet sa jeg i stille tanker, kan englene sørge? Kan det være sorg i den hellige by?

 

Musikken stanset og det siste ekko døde bort i det fjerne. Over det veldige panorama hersket det stillhet. Jeg lente meg fortsatt inn til brystet av min velsignede beskytter, mens jeg endelig ventet på hva som ville skje. Ovenfra skinte lyset over hennes panne med en stigende klarhet. Hennes øyne var fortsatt rettet oppover, leppene ble stille og ansiktet fikk et uttrykk av overveldende høytidelighet. Hennes utseende var så betagende at jeg ikke merket grunnen til hennes sterke følelser, inntil hun sakte la en hvit hånd på mitt hode. Så løftet hun den langsomt til den pekte oppover – og til min største overraskelse så jeg der grunnen til hennes stille ærefrykt og den vidunderlige tilbedelse som fylte alle som sto omkring oss. For der hang min Herre og Gjenløser på korset. Og fra det oppdaget jeg min Herre og Frelser. Å hvilket syn! Blødende og døende – og hvis bare verden kunne ha sett det. Intet menneskelig hjerte kan forstå den virkning det hadde på sjelene i barnas Paradis.

 

Alt var så levende – tornekronen, naglene, den mishandlede skikkelse, blodet som fløt, og det medlidende uttrykk, medvirket til å gi sjelene en forestilling om den mest intense og smertefulle lidelse.

 

Fra alle kanter av staden samlet skytsenglene seg rundt korset med sine små barneånder, de samlet seg rundt i en krets og alle ga uttrykk for en dyp ydmykhet og hellig tilbedelse. Så snart de hadde inntatt den samme stilling holdt de frem de barnesjeler som de hadde fått seg betrodd og forklarte dem Korset og Offeret. I samme øyeblikk steg en engel ned kledd i en skinnende kledning, og beveget seg rundt korset mens han holdt sin glitrende krone i hånden. Han bøyde seg i stille tilbedelse slik som alle de andre som hadde samlet seg. Så vendte han seg til skytsenglene og sa:

 

-Tilbe Ham for Han er den fortapte menneskeslekts Gjenløser. Ja, hele himmelen tilbe Ham.

 

Da han løftet sin høyre hånd, så jeg at han holdt en liten bok i den. I det samme løftet alle de andre engler også sin høyre hånd og i hver av dem var en lignende bok. Og som ifra en usynlig velving kom et englekor frem med palmer i hendene og som med en stemme lød lovsangen til Gud og Lammet. Det første kunne jeg ikke forstå, men de sluttet med å si:

 

-La de små barn komme til meg, for slike hører himmelriket til. Amen, halleluja, amen.

 

Deretter gikk alle skytsenglene nærmere korset, og de holdt så frem barnesjelene, og de ble velsignet på en måte som var umulig for meg å forstå. Ved slutten av denne seremonien ble hvert barn berørt av en stråle av lys. De smilte og bøyde sine hoder mens de holdt i de små hendene sine et bilde av korset som de hadde fått av englene sine. Så ble de igjen omsluttet av sine beskytteres armer og sang atter en høystemt hymne. Og som et ekko lød den gjennom skaren til den steg som et eneste jubelkor av hellig melodi. Så forsvant Korset og Offeret og englene trakk seg tilbake derfra som de var kommet og igjen lå staden slik den før hadde sett ut.

 

Under alt dette som var foregått hadde min fører ikke beveget seg eller sagt et ord, men jeg forsto at hun hadde vært helt fylt av det som var hendt. Til slutt spurte jeg:

 

-Er det ingen himmel uten Korset og Offeret? Her har jeg jo sett det og hvorledes enhver ånd har tilbedt det med hellig høytidelighet og hver lovsang er blitt sunget til Offerets navn.

 

Stille svarte hun meg:

 

-Korset er alltid synlig for de gjenløste sjeler. Alle steder vil de se Korset. Hver blomst, hvert kunstverk bærer Korsets merke som om det er stemplet av en usynlig hånd. Og all lærdom hviler på dette velsignede symbol på den gjenløsende kjærlighet. Det er skytsenglenes høyeste oppgave å opplyse de ånder som de har fått seg betrodd om denne store sannhet: Gjenløsningen ved Jesus som led på Korset. Og dermed blir Korset og Offeret levende i deres indre bevissthet, når de kommer videre. Dette bilde får et stadig høyere liv hos dem og slik blir de etter hvert mer opphøyede vesener, som gjenløste og helliggjorte ånder. Ingen ondskap finnes lenger hos dem, og alle engler kan se Korset som det skinner frem fra den sjel som har mottatt inntrykket fra det. Av denne grunn kan onde ånder eller vesener ikke skjule sin sanne natur for englene eller ånder av mennesker som er blitt helliggjort. Hvor Korset ikke skinner, der finnes det heller ingen ren kjærlighet, og i det hjerte hvor det ikke er synlig, finnes ingen fred med Gud. I himmelen finnes ingen ondskap. Men dette og annen lærdom vil du siden bli delaktig i.