Kapittel 13 i boka "Livet etter døden" av Marietta Davis

Kapittel 13

Frelserens skikkelse

i nattens skygge

I min forvirring holdt jeg på å gi opp alt håp om noen gang å slippe bort fra denne mørkets bolig, og jeg følte det som om dette syn hadde fylt mitt elendighets beger til overmål og at det aldri ville bli tømt til bunns. Men da steg billedet av Frelseren fram, og jeg så Ham strekke ut sine armer mot meg. Og fra Hans lepper falt de vidunderlige og sjelekvegende ord som hellig musikk:

 

-Kom hit til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.

 

Hvor overveldende var ikke denne motsetning, da den herlige skikkelse kom til syne midt i dette mørket og var omgitt av et strålende skinn som en sol. Og stråleglansen av lys som omga Ham var som et gjenskinn av det lysets univers hvor de hellige engler oppholder seg, og nå så jeg klart den forferdelige forskjell det var mellom min egen natur og his sfære av lys og liv, harmoni og kjærlighet.

 

På denne måten så jeg Ham, som jeg så ofte hadde kastet vrak på i min tåpelighet og mistro. Og med en uimotståelig makt grep det ønske meg, at jeg kunne bryte igjennom den mur som holdt mitt sinn fanget, og smelte mitt eget innerste liv sammen med denne sfære av lys slik at jeg alltid kunne oppholde meg i dens skjønnhet, fred og glede. Men da jeg følte at det var umulig for meg å bli delaktig i denne virkelighet på grunn av forskjellen mellom den opphøyede herlighet i himmelen og de urene elementer i mitt eget sinn, steg igjen vantroen og tvilen opp i meg.

 

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,

nå i denne stund.

Ånd på meg og la meg se deg

som min frelsesgrunn.