Kapittel 15 i boka "Livet etter døden" av Marietta Davis

Kapittel 15

Den falske lærer taler

Mens jeg tenkte på dette, visste jeg ikke ordet av det før jeg var kommet bort fra det knugende mørke til et sted hvor jeg ikke kunne skjelne noen ting. Det var bare som et tomrom uten noe lys verken av sol eller stjerner. Men så senket et enda tettere mørke seg omkring meg og jeg følte det som om min dom nå var endelig avgjort, og at jeg snart skulle bli som en av åndene i dette uhyggelige og fantastiske rike. Men som jeg i min kval holdt på å gi opp et hvert håp, hørte jeg langt borte en bløt og melodisk stemme som sa:

-Se på Jesus, Han er ditt liv, Han er sjelens frelse.

Et øyeblikk var det som en innvendig motstand reiste seg i meg ved tanken på å tilbe den Kristus som ble korsfestet. Men i samme sekund syntes alt som holdt meg oppe å svikte – og igjen sank jeg fra en veldig høyde ned i en avgrunn. Jeg forsto ikke til å begynne med hva slags karakter de vesener hadde som jeg oppdaget her, men siden viste det seg at de var verre enn de jeg nettopp var kommet fra.

De samlet seg rundt meg og lovpriste meg for den tvil jeg hadde næret med hensyn til Guds Sønns guddommelighet. En ånd, som åpenbart var en kjempe i intelligensens skyggeverden, nærmet seg og sa:

-Religionen, Bibelens religion som er så tilbedt av mange som lever i åndelig mørke og er fullstendig uutviklet – denne religion er bare en åndelig farse. Bibelens Gud, som de kristne kaller verdens Frelser, var bare et menneske. Religiøs tro stekker vingene på den menneskelige tanke, hindrer den noble utfoldelse av intelligensen og er en hindring av slektens utvikling. De som du nettopp har besøkt er en klasse ånder som har vært forblindet av sine jordiske troslærere, derfor er de kommet helt uutviklet inn i åndeverdenen. Og derfor klynger de seg stadig til håpet om Kristi forløsning. Det ser ut som de lider, men det er bare innbilte lidelser. Lyset vil snart nå dem. Og da vil de bli i stand til å oppdage tåpeligheten i deres religiøse oppdragelse som de fremdeles holder fast på, skjønt de i sitt indre og med sin bedre overbevisning allerede har forkastet den. Men vi er frie. Vår intelligens kjenner ingen grenser og vi har forstått den storslåtte herlighet i det befolkede univers. Vi nyter åndens rikeste frukter og på denne måten – og ikke ved korsets religion – stiger vi opp til åndens høyeste sfærer.

-Vi så deg da mørket senket seg over deg, og vi forsto også at det bare var din barnelærdom som fikk deg til å be din bønn om frelse i Jesu navn. Vi hørte også den stemme som talte til deg fra oven og som sa: Se på Jesus. Men det kunne ikke frelse. Så vit da at frelsen kommer bare fra utviklingen av din egen ånd.

-Hva ser du her? Under etter under vil du oppdage i vårt liv her, men først må du frigjøre dine tanker fra den tomme bibelske religion. Her er vi i en annen sfære. Og rundt deg er samlet den rikeste intelligens fra alle jordiske områder, ånder med en kunnskapsmakt som ikke bøyer seg for en innbilt religion. De ble ikke tvunget på kne av en prestekjole, heller ikke blandet de seg i en likegyldig salmesang – denne kirkens tomme ”musikk”.

-Nei, disse synger om naturen som de er en edel del av. Og det er i denne forening vi blir delaktig i naturens hemmeligheter, og på den måten kan stige stadig oppover til en åndelig harmoni i forstandens verden.

Nå så jeg at ånden som talte til meg, ble grepet av en merkelig opphisselse. Det var som om en lysende tåke som omga ham, ga etter for en rekke voldsomme støt, som fikk han til å vri seg i konvulsiviske rykninger. Jeg kunne ikke forstå hvor dette kom fra og ble grepet av en navnløs redsel da jeg så hvorledes hele bildet ble forandret med hvert støt. For hver gang ble det etterfulgt av brede og uhyggelig lysende flammer som flakket over den tåken som innhyllet ham.

Jeg så også at han av alle krefter kjempet mot en eller annen skjult makt som holdt på å overmanne ham. Hver trevl av hans energi ble satt inn for å holde stand mot den flodbølgen som holdt på å overskylle ham. Og plutselig stønnet han som i den ytterste bitterhet over å måtte synke ned i den mest håpløse og ugjenkallelige fortvilelse. Og se! Da åpnet det seg et umåtelig utsyn, hvor jeg liksom med ett blikk kunne se utover alle tenkelige sorter av last. Men der var også alle mulige slags former og skikker som finnes i de forskjellige land på jorden, alle forskjellige skikker og former for tilbedelse i alle mulige religioner – fra hedningene til moderne kirkegjengere som hyklet og lot som de tilba det hellige Korsets religion.

O, la aldri noensinne

Korsets tre oss gå av minne,

som oss frelsens Fyrste bar.

Men la synd og død og smerte

tale, rope i vårt hjerte

hva vår Frelser kostet har.