Kapittel 17 i boka "Livet etter døden" av Marietta Davis

Kapittel 17

I sfærens harmoni

 

Da røsten forstummet, hørte jeg en engels stemme som den skjønneste musikk:

-Kom opp her!

I samme øyeblikk var det som min sjel falt til ro og jeg steg sakte oppover i en sky av lys.

Og for en forandring – hvor stor, hvor vidunderlig. Et øyeblikk før hadde jeg i skrekk og undring sett en opphisset, lidende menneskemasse i en løssluppen galskap av flammende lidenskaper. Lidenskap som de hadde dyrket til overmål i det jordiske liv. På dette sted var der sorg. Der viste følgene seg av synd av enhver art, av demoraliserende vaner, hemmelig list og skjult last uten noen slags forkledning. Der var knurring, opprør og fryktelige gudsbespottelser, og alle som måtte lide under dette var holdt fast i det som i en skruestikke av sine egne syndige naturer.

Slik de hadde det, hadde jeg sett, at med synden følger døden og lykken kommer ikke ved ulydighet, men ved den enkle og uforfalskede tro – tro på Jesus, Gjenløseren, som utløser den sanne tilbedelse av Gud fra et ydmykt hjerte og en sønderknust ånd. Jeg hadde også lært, at bedrag er mørkets element og kilden til mange sorger så vel som skalkeskjul for falskhet og last. Og likevel var denne store sannhet klar, at det fineste uttenkte bedrag ikke kunne dekke noen på dommens dag. For han som søkte å lokke sjelene fra Korset ved å peke på de jordiske herligheter, kunne ikke skjule den rystende virkelighet der hvor alle de var forsamlet som ikke elsket Gud og holdt Hans bud. Og der var også alle som kastet vrak på Jesu hellige lære som alene kan frelse mennesket.

Jeg kunne nesten ikke få disse bilder fra meg, da et nytt lys plutselig skinte over meg. Jeg vendte meg for å se hvor det kom fra – og se! Over meg kom til syne en vidunderlig skikkelse i en kledning så skinnende som selve solen. I glorien rundt henne strålte hennes ansikt med en himmelsk godhet, og hun dvelte rolig inne i det guddommelige lysskinn. Da hun talte, fylte hennes stemme meg med en usigelig fryd:

-Du skal ikke tenke på de ting som du nettopp har sett. Nå når du finner hvile, så la ingen sorger trykke din sjel. For hvert villig hjerte har Gud forberedt en bolig, og den som søker finner hjelp i rette tid i trengselens stund. De som du har sett er i det element som de foretrakk i sitt jordiske liv. Men på samme måte som når noen faller ned fra et høyt sted må tåle pinen som det fører med seg, slik må også de som lever og dør i synd, ta imot sine slag. Dette er livets gjengjeldelse.

-Men hvil deg nå, søster. Ser du englekoret stige ned? Hører du de fjerne, skjønne harmonier – hvor de stiger i takk og pris til vår Gjenløser? Og se opp – se! Vi er nær staden hvor rettferdigheten bor. Intet ondt kan komme inn her og ingen falsk ånd kan forurense disse hellige templer. Hør – en skytsengel fra det høye taler til deg.

Så kom en stemme som sa:

-Marietta, hvor er du? Har du forlatt den dødelige verden med sine sorger og bedrøvelse? Og hvorfor oppholder du deg på steder hvor syndige lidenskaper hersker? Jeg har sett deg i fredens Paradis, da du var blant de velsignede, og hvor englekorenes hymner alltid klinger i de skjønneste melodier. Og jeg har sett deg svevende i det usigelige mørke, venneløs og alene. Jeg var også vitne til ditt plutselige fall ned til de onde og gudløse vesener, og jeg så deg da du ikke lenger tålte synet av dem og i din redsel påkalte hjelp fra Gud eller en av Hans engler som kunne komme deg til hjelp. Ta lærdom av dette, at den som ikke har et hjerte som er grunnfestet i sannheten, og som ikke er underlagt den hellige kjærlighets lov, utsetter seg for syndens tiltrekning. For der er ingen sikkerhet for den sjel som ikke er født av den guddommelige kjærlighet. Den som ikke lever etter dette, vil ligge under for de innflytelser som fører ham til det ytterste mørke og til de boliger, hvor de ugudelige holdes lenket ved deres egen dødelige tiltrekning.

-Husk at den som vil være sannhetens disippel og vil gå inn til hvilen, må nekte seg tilfredsstillelsen av et vanhellig hjertes syndige tilbøyeligheter. For det klynger seg så lett til alt som ikke skaper ærefrykt for Gud og ønsket om å gjøre Hans vilje. Han må bøye sitt vesen til å gjøre det gode, for slik – og bare slik – kan han oppnå evig salighet gjennom den guddommelige nåde.

-Alt hva du nå har sett, fordi ditt åndelige syn er blitt utvidet, har du fått oppleve fordi et vist forsyn har villet det slik. Du har selv vært som et bilde på den menneskelige ånd, som ikke har funnet hvile i sannheten. Du følte deg draget til Paradiset og derfra ble du draget til det tomme rom hvor mørke og kaos hersker, og deretter var du vitne til den dypeste elendighet på det sted hvor de oppholder seg som ga etter for sine synder og boltret seg så lenge i dem, at deres bedre natur lå under for lastens overmakt og sjelen ble et bytte for syndens blendverk. Og der har til sist synden all makt, men der blir også sjelen klar over dens falskhet og forstår hvor forferdelige syndens følger er.

-På denne måten blir det åpenbart, at når den syndige sjel bare følger sin egen lyst, blir den mer og mer drevet fremover av en ond og umettelig trang til mer ondt. Syndige sjeler søker hverandre og øker på den måten gjensidig hverandres lidelser. Slik måtte også de lide som du så der nede.

-Men slik er det også i den dødelige verden, hvor synden får ny kraft jo flere det er som ligger under for den, og den ene synder trekker den andre med seg. Og ut av dette vil du se hvordan bare en synder kan ødelegge mye godt. Når den ene synd legges til den andre, får den en ny kraft og den brer seg stadig utover inntil familier, stammer og til slutt hele folkeslag væpner seg for å gå i krig for syndens skyld. Å, hvis alle dødelige bare kjente til den ondes innflytelse og makt. Da ville den himmelske kjærlighet og nådens ånd få dem til å forene seg i kampen mot hjertets syndige tilskyndelser. Slik kunne en vel kalle jorden en jammerdal, for ved at menneskene hengir seg til synden, gjør de tilværelsen sin bitter og ender altfor ofte sammen med likesinnede der hvor de onde ånder hersker. Men Guds nåde forandrer karakter og tilbøyeligheter dersom den får innpass i ens forståelse og følelser, fordi at det guddommelige liv fører alt tilbake til sin kilde når det får makt over sjelene. Og slike sjeler får sin lønn her i sfærens harmoni og hit føler de seg draget og får nåde fra Gud til et hellig liv i stadig større guddommelig fullkommengjørelse.

Da ånden sluttet å tale, så jeg plutselig hele den stad jeg før hadde fått et glimt av ligge under meg i hele sin utstrekning. Nå så jeg den i hele sin størrelse og herlighet, og i den var hele Paradisets storslagenhet, forskjelligartethet og orden forenet. På ny så jeg Korset i midten og rundt det alle engler i en avventende stillhet. Jeg så også en utallig skare av små barn som hadde en blomst i hver hånd av de forskjelligste slag. På hver blomst hvilte en liten due og over vingen var skrevet: ”Helliget Herren”. Å, hvor velsignet var ikke stillheten som rådet og som åpenbarte den fullkomne orden og hellige harmoni på dette sted.

 

Nå har hyrden funnet fåret,

nå begynner jubelåret,

den fortapte til sin fader kommet er.

Alt, ja alt, er nå tilgivet,

og i Gud jeg eier livet,

salig fryd på hvilken ingen ende blir.

 

Ja, hos Jesus har jeg hvile,

jeg hos ham i fred og trygghet

alle dage nå kan bo.

Ingen smerte ved hans hjerte,

ingen fiender forstyrre kan min ro.