Kapittel 1 i boka "Hvordan skal jeg bli bevart?" av Frank Mangs

Kapittel 1

Bekjenn Jesu navn

”En tenner ikke et lys og setter det under et kar.” Matt. 5,15. Mange har i ensomheten bestemt seg for å følge Gud, men de har aldri kommet fram i dagen med kristendommen sin, og lyset er sloknet. Skjul ikke din gudsfrykt. La verden forstå at det er alvor det du mener! Fram i dagen, og lyset skal leve og lyse midt i stormen! – ”For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.” Rom. 10,10. ”Hver den som kjennes ved meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen.” Matt. 10,32.

Du behøver naturligvis ikke gå ut på gater og veier og si til alle du møter: ”Nå er jeg blitt frelst.” Du får sikkert anledninger til å vise kristendommen din både i hjemmet ditt, i forretningen eller på arbeidsplassen. Men bruk alle anledningene du får. Skam deg ikke for Kristus! Du har ikke noen grunn til å gjøre det. Han er verd å få ditt livs hyldest!

Det fortelles om D. L. Moody, at han en dag i et ettermøte traff en ung mann og spurte om han var frelst. ”Ja, det har jeg vært så og så lenge.” ”Er De en lykkelig og glad kristen?” var evangelistens neste spørsmål. ”Nei!” ”Er det noen synd De holder fast ved?” ”Nei, ikke så vidt jeg vet.” – ”Har De bekjent Jesu navn for Deres omgivelser?” ”Nei, det har jeg aldri tenkt på.” – ”Gjør det, så skal De bli lykkelig.” Så gikk de to menn fra hverandre. Etter en stund går Moody hjem, og på gaten får han øye på en mann, som står ved siden av en lyktestolpe og jubler høyt av glede. Han går fram og spør: ”Hva har hendt Dem, unge mann?” ”Kjenner De meg ikke igjen?” sier mannen, ”De talte jo med meg for en stund siden på møtet. Jeg traff en kamerat på gaten og bekjente Jesu navn, det er hele saken.” Nå var han så glad at han ikke kunne være stille.

La verden forstå at du vil være en kristen. Da behøver du ikke å tenke så mye på å bryte med verden, for da bryter verden med deg. Det er ikke noe den frykter mer enn frimodige kristne. – Men, synes jeg å høre noen sier, kristendommen min er så svak ennå, at jeg må spare på bekjennelsen, til jeg blir mer fullkommen. Jeg vil nok være en kristen, men det er best å være stille inntil videre. Ja, ja, hvis du på den måten venter å bli fullkommen, så kan du straks si: ”Jeg klarer aldri å bekjenne Jesu navn.” Det svake, nytente livet blir ikke sterkere ved å bli skjult. Ingen kan smyge seg til himmelen.