Kapittel 3 i boka "Hvordan skal jeg bli bevart?" av Frank Mangs

Kapittel 3

Les Bibelen!

Vent aldri å bli en åndelig helt, hvis du forsømmer ”Åndens sverd”. Bibelen må aldri bli bare en prydgjenstand, for en blir ikke mett bare ved å se på maten. Lær deg å hente næring fra Ordets rike bord, men husk at den næringen får du ikke bare fra permene.

For en tid siden så jeg et betegnende syn på skrivebordet til en ungdom. Der lå en vakker bibel med gullsnitt og skinnpermer. Den så ikke ut til å være helt ny, men likevel meget lite brukt. Den var akkurat like fin innvendig som utvendig. Det var bare en feil ved den kjære bibelen, den var for lite brukt. Like ved siden av den lå en simpel roman av det alminnelige slaget. Den var ikke på langt nær så vakker som bibelen, men akk, så vel brukt den var! Hjørnene var utslitte, og på hver side så en spor av at den var lest godt. Bibelen derimot var bare en prydgjenstand!

I gamle dager ble Guds folk kalt ”lesere”, og det var et herlig navn. Gud gi at nåtidens kristne mer kunne ha grunn til å bære det navnet. Det er så moderne å forsøke og leve på vakre prekener og halvåndelige konserter, men det blir magert. Søte saker metter ikke i lengden. Din lengtende ånd behøver annen mat. Lev daglig av Guds ord! Den kilden tørker aldri ut! Men når du begynner å studere boken, så begynn ikke med Esekiels profetier eller forskrifter om ørkenferdens tabernakel, for da kommer du på for dypt vann. Begynn med Johannes’ evangelium og Johannes’ brev. Les under bønn til Gud! Les med ettertanke! Sluk ikke sidene! Ta vare på det du forstår og gå rolig forbi det du ikke begriper. Ting som er dunkle i dag, klarner med tiden og velsigner din sjel, for alt det guddommelige er grenseløst – utømmelig.

Når fienden siden møter deg i en eller annen skikkelse, så bruk ”Åndens sverd”. Diskuter aldri med djevelen. Snakk aldri med ham om hva du skal gjøre eller ikke gjøre, om hva som er synd eller ikke synd, men gi ham straks klar beskjed med ett: ”Det står skrevet.” Det våpenet har holdt til i dag. Det holder ennå, for ”himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.”