Kapittel 12 i boka "Hvordan skal jeg bli bevart?" av Frank Mangs

Kapittel 12

Ta bare én dag om gangen!

En underlig formaning! Faller det ikke av seg selv å ta bare en dag om gangen? Jo, sikkert, men likevel tar mange hele livet på en gang. Mange er ufrelste i dag, fordi de ikke har fulgt dette rådet. De har trodd at Gud kunne bevare i dag, men foran de kommende dagenes ukjente vanskeligheter har motet sunket. Mange Guds barn henger med hodet, fordi de lever ”før sin tid” når det gjelder vansker. De ser en bakke på avstand, og deres store uro gjør den til et veldig fjell dekket av snø. Mange har segnet under byrden før et eneste gram av den har trykket deres skuldre. Han har så rett den gamle gudsmannen Emil Gustafsson når han sier: ”De største prøvelser en kristen har, er dem han fryktet for, men som han aldri møter.” Det er slett ikke sikkert du møter den vansken du ser på avstand i dag. Gud har utveier der hvor vi ikke ser noen ting. Den Gud som sendte mat til den hungrende profeten og bevarte sine tjenere i ildsluen og røverhulen, han skal også bære deg gjennom livets vanskeligheter. Men han har aldri lovet å gi deg kraft i dag til å bære morgendagens byrder. En dag om gangen! ”Som dagen er, skal styrken være.”

Hvis du møter motganger og vanskeligheter i livet, så se oppover i prøvelsens tider. Reisen i Jesu selskap er ikke fri for stormer. Ofte kommer de fra de steder vi minst aner det, og derfor blir de så meget farligere for oss. Du kan skjønne at verden ikke forstår deg, men når dommene kommer fra dine nærmeste, fra dem som burde forstå, da blir det tungt. De bitreste stundene under vandringen med Gud oppleves ofte i hjemmets verden. Våre egne venners dommer veier ofte mest. –Mist ikke motet! Gråt ut ved hans bryst. Han tørker tårene som ingen annen. Han forstår deg i alt. Se oppover!

Livets prøvelser og lidelser er nesten alltid ufattelige for oss. De bringer så mange ”hvorfor”. Det er så vanskelig å forstå Gud. Ja, hans veier må være overnaturlige, ellers var han ikke en overnaturlig Gud. Hans planer med oss blir ofte utført gjennom lidelser, selv om vi ikke alltid forstår det. Det reneste gullet har alltid gjennomgått den sterkeste ilden. Bare slagget brenner. Vær stille i Mesterens hånd! Gud vet hva han gjør. Han våker hvert øyeblikk over verket ditt. Hvis du gjennom lidelser kan bli mer lik Jesus, så takk Gud for det. Glem ikke at denne tids lidelser snart er slutt. Reisen går hjemover. Der skal alle stormer stilne, alle bølger skal legge seg – alle tårer skal tørkes – alle ”hvorfor” vil bli besvart og alle ”akk” skal byttes med takk, evig takk.

Men under reisen mot det målet trenger du å minnes enda en ting: