Kapittel 15 i boka "Hvordan skal jeg bli bevart?" av Frank Mangs

Kapittel 15

La alt bli klart med dine medmennesker!

Frelsen innebærer at du kommer i det rette forhold til Gud og mennesker. Det er frelsens hovedmål. Siden kommer lykken og saligheten og himmelen, men alt må være klart først!

Da Sakkeus ble frelst, var det første han måtte gjøre å betale tilbake de pengene han hadde fått på en uærlig måte. Luk. 19,8. La hukommelsen, samvittigheten og Guds Ånd hjelpe hverandre til å tale til deg nå. Så lenge du bærer andres penger i lommeboken din, så er det dårlig med freden i hjertet innenfor lommeboken. Så lenge andres penger er skrevet i din bankbok, er det ikke sikkert at ditt navn kan stå i livets bok hos Lammet. La alt bli klart så fort som mulig, ellers kommer disse tingene til å dra deg ned, ned, inntil alt er tapt. Legg ikke de stjålne eiendelene i kollektbøssen, for Gud har ikke bruk for dem. Han vil heller ikke ha dem. La det bli oppgjør, selv om du må ta til tiggerstaven. Det gjelder evigheten. Men, sier du, mine egne kommer på bar bakke. Nei, Gud skal hjelpe! Dine egne kommer heller ikke i lengden til å kunne nyte de rikdommene som er ervervet på en uærlig måte. Men, sier du, jeg har ikke noe å betale med. Du har likevel en tunge som du kan bekjenne med. Du har en hånd å skrive med. Bekjenn i dag, for din gamle synd lever. Du kommer til å møte den igjen, hvis ikke alt blir klart. Da fangevokteren i Filippi ble frelst, vasket han de sår han før hadde slått. Ag.gj.16,33. Det kan hende du får den samme oppgaven, hvis du vil lyde Gud. Det er ikke Guds sak å tilgi de nedsettende usannhetene som du har spredt ut om dine medmennesker. Gud venter at du skal renvaske de navn du tidligere har kastet smuss over. Forsøk å lege de sår du har slått. Du vet hvor de er. Du vet hvor det sviende hjertet finnes. La alt bli klart.

Det er ikke lett, men det er nødvendig å gå denne veien. Så lenge det uoppgjorte ikke er ordnet, kommer det til å være som en mur mellom deg og Gud, selv om det ikke skulle være slike saker som koster deg den evige frelsen. Du vet selv hvem du bør gå til akkurat nå. Du vet hvilket brev du bør skrive eller hvilke ord du bør si. Forsøk ikke å glemme saken, for Gud husker den. Lyd Åndens formaning! Tvil ikke! Be Gud om kraft!

For en tid siden fikk jeg et brev fra en engstelig kvinne, som ville høre Gud til, men gamle synder mot forskjellige mennesker hindret henne i å få fred. Det var ikke mangel på vilje til å få sakene oppgjort, men det var mangel på muligheter. Noen av dem hun hadde forbrutt seg mot var døde, andre hadde forsvunnet ut av hennes liv, og deres skjebne var ukjent for henne. I dette tilfelle var det naturligvis ikke noe annet å gjøre enn å tro på Gud. Røveren på korset ble frelst uten noe oppgjør med mennesker, for han manglet alle muligheter til det. Så lenge du kan røre en finger til oppgjør, så gjør alt, og stol siden på Gud.

Frelsen er ikke noen lek. Vil du bli bevart, så..