Snåsamannen om statens og kirkens utvikling i vår tid

Snåsamannen om statens

og kirkens utvikling i vår tid

 

Joralf Gjerstad (Snåsamannen) skriver:

”I en tid da det synes å være levelige forhold for alle, opplever vi kraftige forandringer i samfunnsutviklingen – en utvikling med store konsekvenser for kommende slekter. Vi står i faresonen for å benytte oss av udemokratiske metoder når enkelte vedtak skal fattes. Folk blir mer og mer av den mening at de har rett og kan ikke fravike sitt standpunkt, selv om det ikke stemmer med norsk lov. Mange ganger virker det som om folk sin innstilling er ”etterslep av krigstiden sine lover”.

Å skape et samfunn med diktatoriske virkemidler, vil omsider føre til kaos. En slik utvikling bringer oss uunngåelig tilbake til tjue-tretti åra, med stor forskjellsbehandling av folk. I denne perioden førte vår kirke en stor kamp for å gjennomføre de kristne moralnormene. Dette fikk stor betydning for hele folket, og forhindret dermed en negativ utvikling mellom de politiske partiene.

Fra 1920-åra og fram til i dag, har kirken gjennomgått en betydelig forandring. De som nå forkynner kristendommen, synes å ha mistet evnen til å tolke de bibelske tekstene. Bibelens budskap synes å ha forandret seg i takt med forandringene i samfunnet. Presteskapet har liksom forlatt den opprinnelige teologiske lære og forsøker å tilpasse den til vår tid. Dette må ikke skje! Vi må ikke fravike det kristendommen står for, slik kirken har forkynt den i generasjon etter generasjon, på leting etter åndelig styrke, vilje og kraft i troen på at vi skal verne om Guds kjærlighet. Når jeg lar meg engasjere i kirkens utvikling, er det fordi jeg i tjue år var tjener i Snåsa menighet. Jeg var medhjelper for presten i 4 år og klokker i 16. I samme tidsrom var jeg med i redaksjonen for menighetsbladet Solsang.

Jeg synes forandringene i Den norske kirke er så omfattende, at en kan finne det mest tjenelig å ikke oppsøke kirken i det hele tatt. Man hører ofte fra kirkelederne at fremmøtet i kirkene har gått tilbake, ja, mange har helt sluttet å bruke den. Hvis utviklingen bare fortsetter, mener flere det kan bli nødvendig å innføre inngangspenger for å spare kommunen for utgifter. Det er få som vil forlate sine forpliktelser til kirken, men lederne må ivareta sine forpliktelser i henhold til kirkens lære. Da vil folk igjen finne sin plass i kirken.

Jeg møtte så mange sterke og fine medmennesker i mine 16 år som klokker i Snåsa fra sommeren 1969. De fleste som hadde vært klokkere hadde utdannelse som lærere. Jeg var den første uten akademisk bakgrunn, og også den første som ikke hadde bo- og driveplikt av klokkergården (Gjerstad, 2006, s. 39-40).”

Kilde: Gjerstad, Joralf. (2006). Å stå i lyset. Snåsamannens egen historie. Steinkjer: Embla Forlag.