Biskop Cyprian valgte å lide martyrdøden

Biskop Cyprian valgte

å lide martyrdøden

I år 257 utsendte keiser Valerian en forordning om at biskoper og prester skulle landsforvises, og de kristnes sammenkomster forbys. Dette ble året etter skjerpet til at biskopene skulle henrettes. Denne gang ville Cyprian (d. 258) ikke flykte. Han ble da stilt for pro-konsulens domstol, og forhøret var meget kort. Han ble spurt om hvem han var, og om han var ”pave” for sin sekt. På dette svarte han ja. Deretter ble han oppfordret til å ofre, men svarte nei til dette. Pro-konsulen sa da:

-Betenk deg!

Cyprian:

-Gjør det du skal! Det trengs ingen betenkning i en så rettferdig sak.

Etter en kort rådslagning med bisitterne leser pro-konsulen dommen:

-Cyprian skal halshugges med sverd.

Cyprian:

-Gud skje takk!

Nå oppsto det en veldig støy, en mengde kristne forlangte med høye rop at de skulle få dø med sin biskop. Omsider ble det tilveiebrakt ro, og Cyprian ble ført til retterstedet, som lå like ved en stor lund. Hele mengden fulgte med, og mange klatret opp i trærne for å se. Da bøddelen kom med sitt sverd, ba den høymodige biskop sine venner om å huske på å gi bøddelen fem gullpenger for tjenesten. Han tok selv av sine overklær og sto så en stund med hånden for øynene. En diakon og en underdiakon trådte til og ordnet hans underklær. Så knelte Cyprian ned og mottok dødshugget.

Cyprian er en av kirkens mest ansette lærere (Cyprian, 1968, s. 77-78).

Kilde: Cyprian. Herrens bønn. I: Hovedverker av den kristne litteratur. (1968). Oslo: Lutherstiftelsens Forlag / Nomi Forlag.