En bønn av Elisabeth av Dijon

En bønn av Elisabeth av Dijon

Karmelittmunken og Sveriges katolske biskop, Anders Arborelius gjengir den berømte bønnen som Elisabeth av Dijon (1880-1906) har skrevet:

”Å, min Gud, Treenighet, jeg tilber deg! Hjelp meg å fullstendig glemme meg selv, slik at jeg stille og fredfullt kan slå meg til ro i deg, som om min sjel allerede befant seg i evigheten.

La ingenting forstyrre min fred, ingenting fjerne meg fra deg, å du min Uforanderlige, men la hvert øyeblikk føre meg lengre og dypere inn i ditt Mysterium!

Stilne min sjel, gjør den til din himmel, til din elskede bolig og hvilested. Tillat ikke at jeg noensinne forlater deg alene der, men la meg få være der med hele mitt vesen, våken i min tro, i tilbedelse og i overgivelse til din Skapergjerning.

Å min elskede Kristus, korsfestet for kjærlighetens skyld, jeg skulle så gjerne være en brud for ditt Hjerte, jeg skulle så gjerne overøse deg med ære og elske deg … helt til jeg dør av det. Men jeg kjenner min maktesløshet, og derfor ber jeg deg å ikle med deg selv, å forene min sjel med hver bevegelse i din sjel, å la meg nedsenkes i deg, treng inn i meg, sett deg selv i mitt sted, slik at mitt liv ikke blir noe annet enn en utstråling av ditt Liv.

Å evige Ord, min Guds Ord, jeg vil tilbringe mitt liv med å lytte til deg. Jeg vil åpne meg helt for deg slik at jeg kan lære alt av deg. Siden, gjennom mørke, tomhet og avmakt, vil jeg alltid feste mitt blikk på deg og forbli i ditt strålende lys. Å min elskede Stjerne, la meg bli så blendet at jeg aldri mer kan tre ut av din strålekrans.

Å, forærende ild, kjærlighetens Ånd, ”kom over meg”, slik at Ordet blir til legeme enda en gang i min sjel. La meg få være en annen menneskeværen for Ham, hvor Han kan fornye hele sitt mysterium.

Å du, min Far, bøy deg over din ringe, lille skapning, ”dekk henne med din skygge” se i henne ikke noe annet enn den elskede Sønn, i hvem du har lagt alt ditt behag.

Å mine ”Tre”, mitt alt, min salighet, uendelige Ensomhet, Umåtelighet der jeg mister meg selv, som et bytte overgir jeg meg i deg. Skjul deg dypt i meg, slik at også jeg blir skjult dypt i deg, mens jeg venter på at jeg i ditt lys, skal få skue din storhets umåtelige dyp!

(Arborelius, 2009, s. 137-154).”

Kilde: Arborelius, Anders. (2009). Å tilbe den treenige Gud. Retrett med Elisabeth av Treenigheten. I: De Meester, Koen & Arborelius, Arborelius, Anders. Ditt nærvær er min glede. Elisabeth av Dijons liv og budskap. Follese: Efrem Forlag.