Anders Arborelius om forventninger til mennesker

Anders Arborelius om

forventninger til mennesker

Karmelittmunken og Sveriges katolske biskop, Anders Arborelius skriver:

”Mange av de problemene som finnes i mellommenneskelige relasjoner har sin årsak i det at man forventer seg av mennesker det man bare kan forvente seg av Gud. Vi kan ikke forvente at vi skal gi hverandre gull og grønne skoger. Det eneste vi kan forvente oss er litt tarvelig, lunken og måtelig kjærlighet. Nøyer vi oss med det, kan det bli noe stort og fint. Men forventer vi oss alt av hverandre, kommer vi i våre fotspor alltid til å etterlate ruiner av skuffelse og frustrasjon. Ensomheten er kanskje vår tids vanskeligste problem, samtidig som vi foretrekker å leve alene fordi det er mer behagelig og man står fritt til å gjøre som man vil. Men så kommer øyeblikket hvor den isende ensomheten griper tak om hjertet. Det er et nådens øyeblikk hvis man er i stand til å åpne seg opp for den uendelige horisont som Guds mysterium er, og stille og rolig å legge fra oss de overdrevne forventningene man har til andre menneskers medfølelse, hjelp og kjærlighet. Det er også en akt av ekte kjærlighet mot vår neste når vi ikke forventer oss av henne at hun skal gi oss det som bare Gud kan gi oss (Arborelius, 2009, s. 156).”