Verdien av en bibel

Verdien av en bibel

Universitetsstudenten Wang brukte en sommer til å sykle langs Den gule flod, Huang He. Han hadde ønsket å se levemåten og kulturen i hjertet av Kina med egne øyne. På sin reise gjennom seks provinser kom han til en fjellandsby som var så fattig at ingen kvinner kunne gifte seg der. Da jentene i lokalmiljøet kom i gifteklar alder, forlot de landsbyen for å gifte seg andre steder. Ingen i landsbyen kunne lese, og landsbybefolkningen gikk rundt kledd i filler. Wang ble sjokkert over å se slik forferdelig fattigdom.

Da innbyggerne hørte at en universitetsstudent hadde dukket opp i landsbyen, samlet en av de eldste alle sammen, ung og gammel, i en liten jordhytte og ba Wang om å slutte seg til dem. Alle samlet seg rundt en liten oljelampe, og den eldste hentet frem noe som var pakket inn i sort stoff. Langsomt, med skjelvende hender, brettet han stoffet til side, ett lag av gangen, inntil en gammel bibel kom til syne. Sidene var skrukkete og gule.

Den gamle mannen fortalte Wang at for mange år siden hadde en amerikansk misjonær lagt igjen Bibelen der før han ble jaget ut av Kina under Maos frigjøring. Siden ingen av de gjenværende landsbybeboerne kunne lese, sendte de rett og slett Bibelen rundt mellom seg når de var samlet i all hemmelighet for å tilbe Gud. Hver person fikk lov til å ta på den én gang. På den måten følte de at de mottok Guds nærvær. Men de lengtet likevel etter å vite hva som sto skrevet, så de begynte å be Gud om å sende noen som kunne lese den for dem. Da Wang dukket opp, var de overlykkelige og sa at de hadde fått bønnesvar. Wang hadde ingen anelse om hva de snakket om, men oppfylte ønsket deres med glede.

Med alles øyne festet på ham, leste han Guds ord, og menneskene lyttet oppmerksomt. Han sa det var som om alle hadde kommet i transe. Ingen rørte på seg eller gikk ut. Wang kunne også føle det spesielle båndet som bandt disse menneskene sammen. Han leste langt ut i de sene nattetimer, uten å bli trett. Før han visste ordet av det, gol hanen og bøndene gikk ut på markene for å arbeide. Wang tok seg en høneblund. Etter solnedgang kom bøndene tilbake, og Wang leste videre for dem. Etter flere dager måtte Wang begi seg videre på reisen, for å rekke tilbake til skolen i tide. Hele landsbyen kom for å ta farvel med ham. De overrakte ham en diger sekk med søtpoteter og nektet å la ham reise uten den. Det var det fineste de hadde i landsbyen.

Kilder:

Misjonsbladet til Evangelisk Orientmisjon, ”Asias millioner”, nr. 5, 2012, s. 4 (Utdrag fra boka ”Lengsel etter frihet” av Chai Ling, studentleder på Den himmelske freds plass ved massakren i 1989).