Litt om Taizé-fellesskapet

I ”Salmer 1997”, et offisielt vedlegg til Norsk Salmebok som brukes i Den norske kirke, står det oppført flere sanger som har sitt opphav i Taizé-fellesskapet i Frankrike.

Louis Schütz eller broder Roger (1915-2005) som han er mest kjent som, regnes som grunnlegger av det økumeniske broderfellesskapet Taizé. Hans far, den protestantiske pastoren Karl Ulrich Schütz, stammet fra Bachs ved Zürich og hans mor Amélie Henriette Schütz-Marsauche fra Burgund. Broder Roger var yngst av ni søsken og studerte reformert teologi i Lausanne og Strasbourg. I 1940 kom han til Taizé i Burgund, der hans mor kom fra, og grunnla kommuniteten Taizé (Communauté de Taizé). Da den andre verdenskrig begynte, ble han overbevist om at han straks skulle sette i gang med å hjelpe mennesker i vanskelige omstendigheter, slik hans bestemor hadde gjort under første verdenskrig.

Takket være et beskjedent lån fikk broder Roger kjøpt et hus i Taizé som hadde vært ubebodd i flere år, samt noen små uthus som lå i nærheten. Han spurte en av sine søstre, Genevieve, om å komme og hjelpe til med å ta seg av flyktningene. Blant flyktningene var flere jøder. De materielle ressursene var begrenset. De hadde ikke rennende vann i huset, så de måtte hente vann fra landsbybrønnen. Maten var enkel, for det meste supper laget av maismel som de kjøpte billig av en mølle i nærheten.

For ikke å legge press på noen av dem han ga ly til, ba broder Roger alene. Ofte gikk han ut i skogen for å synge og lovprise Gud. For at ingen av flyktningene skulle føle seg ille til mote, særlig de som var jøder eller agnostikere, forklarte Genevieve til hver og en av dem at det var bedre for dem som ønsket å be, å gjøre dette på rommene sine.

I to år skjulte han jødiske flyktninger før han selv ble tvunget til å flykte. I 1944 returnerte han til Taizé og grunnla klosterkommuniteten bestående av menn som levde sammen i fattigdom og lydighet. I påsken 1949 følte de første brødrene seg modne til definitivt å binde seg til å leve i sølibat, i materielt og åndelig fellesskap og et liv i særdeles enkelhet.

Brødrene tjener til livets opphold gjennom sitt arbeid. De tar ikke imot noen gaver. Det gjelder også arv; om noen av brødrene arver noe fra familien sin, så gis pengene til veldig fattige mennesker.

Fra og med 1950-tallet flyttet noen av brødrene fra Taizé for å bo blant vanskeligstilte mennesker som led av fattigdom eller splid i ulike deler av verden. I dag lever det en gruppe brødre i Asia, Afrika og Sør-Amerika. De forsøker å dele levevilkårene med menneskene rundt seg, og forsøker å være kjærlighetsfullt nærværende for gatebarn, fanger, døende, og mennesker som er blitt dypt såret av og forlatt av sine nærmeste.

Siden 1950-tallet har tusenvis av hovedsakelig unge voksne reist til Taizé for å ta del i de ukentlige møtene med bønn og refleksjon.

Broder Roger forsøkte å holde en lav profil for å hindre en religiøs kult i å vokse opp rundt hans person. Han skrev flere bøker om bønn og refleksjon/ettertanke der han oppmuntret unge mennesker til å finne trygghet hos Gud, samt vie seg til arbeid for sin lokale kirke og for menneskeheten. Han skrev også bøker om kristen spiritualitet og bønn, noen sammen med mor Teresa som han hadde et hjertelig vennskap med. I 1988 mottok han prisen UNESCO Prize for Peace Education.

Hele sitt liv viet han seg til å forsone de ulike kristne kirkesamfunnene. Selv om han hele livet på papiret var protestant (kalvinist), mottok han daglig nattverd på morgenmøtet (morgenmessen) i den katolske kirken i Taizé.

16. august 2005, under kveldsbønnen i kirken i Taizé med om lag 2500 mennesker til stede, ble broder Roger stukket flere ganger med kniv av den rumenske kvinnen Luminita Ruxandra Solcan (f. 1969), som senere ble erklært sinnssyk. Broder Roger ble båret levende ut av kirken, men døde av skadene kort tid etterpå.

Bror Alois (f. 1954) etterfulgte broder Roger som leder (prior) av Taizé-fellesskapet.

Fra tidlig på våren til sent på høsten, kommer det hver uke unge voksne fra ulike verdensdeler til den lille åsen som Taizé ligger på. De kommer for å søke en mening med sine liv sammen med mange andre. Ved å gå til kildene der man finner tillit til Gud, gjør de en indre pilegrimsreise som oppmuntrer dem til å bygge tillitsfulle relasjoner mellom mennesker. Denne indre reisen, som også fortsetter når de kommer hjem, innebærer at de ønsker å utdype sitt indre liv og åpner seg for muligheten til å hjelpe til med å gjøre verden til et bedre sted å leve.

Hjertet av livet i Taizé er de tre daglige bønnene som samler alle til felles bønn og tilbedelse av Gud gjennom sang og stillhet. Hver dag holder noen av brødrene ulike bibelintroduksjoner, som etterfølges av tid til ettertanke og gruppesamtaler. Deltakerne kan også hjelpe til med praktisk arbeid. Det er også mulig å tilbringe en hel uke i stillhet for å la evangeliet lyse opp ens indre liv. Gjennom en uke i Taizé kan man få hjelp til å se sammenhengen mellom opplevelsen av fellesskap med Gud i bønn og ettertanke på den ene siden, og opplevelsen av fellesskap og solidaritet mellom mennesker på den andre siden.

Kilder:

http://www.taize.fr/no_article3224.html, lest 22.05.2013

http://en.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%A8re_Roger, lest 22.05.2013

http://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%A8re_Roger, lest 22.05.2013

http://en.wikipedia.org/wiki/Brother_Alois, lest 22.05.2013