-Jeg flyktet aldri hjemmefra igjen

...barn er en gave... Salme 127,3

-Jeg flyktet aldri hjemmefra igjen

Følgende historie kan være en påminnelse om å være takknemlig for familien sin, selv om det til tider og på mange måter kan være travle og slitsomme dager:

”Endelig hadde jeg det. Barna var høyrøstede, irriterte og umulige. Jeg var trøtt og lei. Kona mi var trøtt og lei. Så bestemte jeg meg for å flykte vekk fra alt og ha en dag helt for meg selv, en dag hvor jeg gjorde det jeg ville. Jeg skulle leve fullt ut og være så grådig som jeg ville. Jeg skulle kun passe på meg selv. Jeg dro hjemmefra med noen kontanter i lomma.

-Endelig, jeg klarte det, sa jeg til meg selv da jeg kjørte ut på hovedveien og dro nordover.

Jeg dro på et kjøpesenter og kjøpte diktsamlingen til Walt Whitman. Etterpå kjørte jeg til McDonalds og bestilte to hamburgere, min egen store pommes frites og min egen store cola. Jeg spiste opp alt uten å bli forstyrret, uten å måtte tørke noen rundt munnen, pusse nesa til noen eller tørke noen etter at de hadde vært på do. Så spiste jeg den største sjokoladeisen jeg kunne finne. Jeg var fri! Jeg var hjemmefra! Så kjørte jeg til kinoen og så en film uten å kjøpe popcorn, uten at noen satt på fanget mitt og uten å følge noen på do. Jeg var en fri mann. Jeg levde fullt ut og jeg følte meg elendig.

Alle sov da jeg kom hjem. Da jeg gled ned i senga, hvisket kona:

-Vi har savnet deg.

Jeg svarte:

-Jeg har savnet dere.

Jeg flyktet aldri hjemmefra igjen.”

Kilde: …et Ord for Dagen… (Andaktshefte produsert av United Christian Broadcasters (UCB Norge, Loddefjord, 5881 Bergen), Fredag 31. mai 2013 - Takk Gud for familien din