Litt fra Platons statslære

Gjennom blant annet de tidlige kirkefedre, hovedsakelig Augustin, er Platons ideer og syn gått inn i den kristne hovedstrømningen som kulminerer med Luther og protestantismen. Platon er derfor mer levende i vår egen tids kultur enn de fleste av oss er klar over.  (Store Norske Leksikon/ Knut Erik Tranøy)

Litt fra Platons statslære

 

Dr. Ralph Henk Vaags skriver i forhold til Platons statslære:

”Den ideelle stat skal deles i tre stender; de styrende filosofene, soldatstanden og funksjonærstanden. Filosofene skal styre med visdom; soldatene skal sikre fred, lov og orden med mot; og funksjonærstanden skal vise måtehold i sin forvaltning av økonomi og velferd.

Hvem som skal bli de styrende filosofene avgjøres ved et pedagogisk utsilingssystem. Demokratiets ulykke er at mennesker som mangler kompetanse settes til å styre. Om man er syk, går man ikke til en skomaker for å få hjelp, men til legen, hevder Platon. Vi går til den som har innsikt på området. For å utelukke inkompetanse må hver kandidat gjennomløpe bestemte utdanningstrinn, hvor de testes og evalueres. Utdanningen skal vare fram til kandidaten er 50 år.

Siden ingen på forhånd kan vite hvem som bør bli ledere, skal alle barn også jenter med en viss evne tilbys grunnutdanning fra de er 10 år.

Fram til 20-årsalderen får de opplæring i musikk og gymnastikk. Målet er å utvikle en vakker kropp (gymnastikk) og en vakker/harmonisk sjel (musikk). Det siste er spesielt viktig for styrende filosofer. De med best evner skal så utdanne seg videre, de andre får opplæring til å bli bønder og håndverkere, og utgjør samfunnets funksjonærstand. Funksjonærene skal utføre sin gjerning med måtehold.

Fram til 30-årsalderen studeres det matematikk for å utvikle tenkeevnen. Det er viktig for de styrende filosofene å tenke klart. De med best evner studerer videre, de andre får opplæring til å bli soldater; dvs. mennesker som ivaretar fred, ro og orden, enten dette trues innenfra (indre fiende) eller utenfra (ytre fiende, annen krigsmakt). Soldatene skal utføre sin gjerning med mot.

De som går videre skal fram til 40-årsalderen studere filosofi. Målet med filosofistudiet er innsikt i det gode og rettferdige. Etter filosofistudiet skal så filosofen ut i samfunnet og lære hvordan det er å leve som et vanlig samfunnsmedlem. Dette tar nye 10 år; deretter er filosofen moden til å styre samfunnet. Først da kan lederne styre samfunnet med visdom (Vaags, 1996, s. 19-20).”

Kilde: Vaags, Ralph Henk. (1996). Repetisjonshefte til Ex. phil. Kort fremstilling av filosofihistorien og vitenskapshistorien. Bergen: Fagbokforlaget.