Visjon 10 av Hadewijch fra Antwerpen (1200-tallet)

Visjon 10 av Hadewijch fra Antwerpen (1200-tallet)

Hadewijch fra Antwerpen skriver:

”På dagen til den hellige Johannes, evangelisten, i juletiden, ble jeg tatt opp i ånden. Der så jeg at man bygde en ny by som et nytt Jerusalem; byen het også slik og så slik ut. Og byen prydet man med alle mulige nye utsmykninger, som var usigelig skjønne. Og de som gjorde tjeneste her, var de aller skjønneste i himmelen, som alle hørte til blant dem som bærer navnene Auriolam og Eunustus og alle som er helliget ved kjærlighet. Sammen med dem som hadde mottatt det guddommelige liv, prydet de byen, og hit innbød de alle dem som var gjenfødt med nye undergjerninger.

Og gjennom den majestetiske stad fløy en ørn, som ropte med høylytt stemme: ”Dere alle, herrer og herskere, her skal dere erkjenne deres herlighets evighet.” Og for annen gang fløy den gjennom staden og ropte: ”Tiden er nær! Alle dere som lever, ved Livet skal dere nyte fellesskapet med de levende.” Og for tredje gang ropte den: ”Å, dere døde, tre inn i Lyset og inn i Livet, og dere alle som ennå ikke er rede, men som ikke er for nakne til å kunne bivåne vårt bryllup, tre inn i vår overflod og erkjenn bruden, som ved kjærlighet og på det grundigste har erfart all nød, både himmelsk og jordisk. Hun er så grundig fortrolig med nøden i fremmede land at jeg nå vil vise henne hvordan den er vokst frem i mørkets landskap. Og hun skal være stor og skal oppleve sin ro, og hun skal heve sin røst i full beherskelse av den suverene makt.”

Deretter viste en evangelist seg og talte: ”Du er her, og man skal vise deg dine lidelsers seierskrone. Staden som du her ser smykket, er din frie samvittighet. Og denne rike utsmykning som du ser her, er mangfoldigheten i de dyder du til fulle har øvet, og bekledningen av byen er din intense flid, hvormed du har overvunnet alle skuffelser. Dine skjulte dyder, uttrykt med et nytt alvor, det er den mangfoldige utsmykning som pryder byen. Din sjel, fylt av frydefull beundring, er stadens brud. Her finnes det edleste samvær, i et liv i fullstendig kjærlighet og i de høyeste dyders ånd. Alle dem du her ser som Eunustus og Auriolas og hele skaren av dem som har bolig hos den høyeste Allmakt, er kommet hit for å feire sin herlighet ved ditt bryllup. Deretter skal alle himmelens og jordens levende fornye sitt liv i ditt bryllup. De åndslammede syndere som har mistet håpet og ved din erkjennelse er blitt opplyst og lengtes etter nåden eller befinner seg i skjærsilden, og de som delvis holder fast ved dydene og ikke er for nøkterne til å tro på enheten av dere begge, de skal ved deres bryllup bli mettet.”

Da hørte jeg en stemme som høyt forkynte: ”Fred og all ny fryd være med dere alle! Se her min brud, som har gjennomgått alle deres tjenester med den fullkomne kjærlighet, og denne hennes kjærlighet som er så sterk i sin virkning at den hos alle andre får kjærlighetsopplevelsen til å bli større.” Og han fortsatte: ”Se her, brud og moder, som ingen annen har du latt meg som Gud og menneske få en plass i ditt liv; vet du at du skal lede alle dem som ved å forsake alle jordiske gleder skal ta sete blant de forherligede rene? For ennå smakte du aldri den jordiske gift, og allikevel har du lidd umenneskelig blant menneskene. Men du må gå din lidelsesvei til ende, i mine fotspor, og vi skal forbli ett. Nyt nå enheten med meg som er kraften i din triumf, og de mettede skal ved deg ha evig liv.

Stemmen omslynget meg med en ufattelig henrykkelse, og jeg gikk så opp i Ham at jeg manglet åndskraft til å kunne se og høre noe annet. Og i denne nytende tilstand lå jeg en halv time. Men her var natten allerede forbi, og jeg kom til meg selv igjen, ulykkelig nedslått over min forbannelse, slik jeg så ofte har vært denne vinteren. For jeg har nesten hele denne vinteren hatt det slik. Jeg slet meg igjennom det fra time til time og konsentrerte meg om kjærligheten eller jeg fikk åpenbaringer eller andre lykkelige opplevelser som kjærligheten ga meg (Hadewijch fra Antwerpen, 2005, s. 26-28)."

Kilde: Hadewijch fra Antwerpen. (2005). Utdrag fra Visjoner. I: Hansen, Jan-Erik Ebbestad (red.). Vestens mystikk. Oslo: De norske bokklubbene.