Emanuel Swedenborg om personlighet, Guds nåde og etterfølgelse av Jesus

Emanuel Swedenborg er en omstridt mann på flere teologiske punkter. Samtidig har han mange gode

poenger. Det som er tatt med her er tatt med ut fra prinsippet om å prøve alt og ta vare på det gode.

Emanuel Swedenborg om

personlighet, Guds nåde

og etterfølgelse av Jesus

Per Bingen har skrevet etterordet i boka Himmel og helvete av Emanuel Swedenborg (1688-1772). Her skriver han at Swedenborg mener at et menneskesinn til enhver tid er et resultat av alt som har foregått fra fødselen av og frem til et gitt tidspunkt. Den personlighet man har utviklet frem til et gitt tidspunkt er et resultat av alle de erindringer og følelser, alle livstilstander som har gått forut så tidlig som fra fødselen av. Personlighet er ikke statisk og evig fastlagt, personligheten er alltid i ferd med å bli til. (…) Har man levd som en egoist og en drittsekk, så er man faktisk også tilslutt blitt til en egoist og drittsekk. Og har man levd slik lenge nok, så blir det også til slutt helt umulig å endre på det.

I Swedenborgs teologi har mennesket stort ansvar for eget liv og utvikling.

Gud er selve nåden, den brer seg ut i alle retninger, den når alle i like stor grad. Forskjellene oppstår i menneskets egen vilje til å ta imot den guddommelige innflytelsen. Ved å ta den imot i bevisstheten, lære den å kjenne og dermed også forstå den. Og ikke minst, å innrette livet etter den.

Livet blir hva du gjør det til.

Når Jesus sier at hver den som tror på ham har evig liv, så mener han ikke troen som en mental øvelse. Han mener at å tro på ham er å gjøre det han sier (Bingen, 2011, s. 525).

Kilde: Bingen, Per. (2011). Etterord: Emanuel Swedenborg, en presentasjon. I: Swedenborg, Emanuel. Himmel og helvete. Oslo: Vidarforlaget.