-Guds ord må følges til punkt og prikke

-Guds ord må følges til punkt og prikke

Jesse Duplantis forteller om sitt møte med profeten Jona(s) under sitt besøk i Himmelen i 1988. Spørsmålet om beretningen er sann eller ikke, bør ikke få leseren bort fra de viktige tingene som tas opp her:

”Jeg hadde sett Jonas tidligere, men engelen ledet meg hele tiden videre mot den avtalen jeg hadde. Men i gaten hvor profetene bodde, kjente jeg igjen Jonas da han kom ut av huset sitt. Jeg var så interessert i å få høre om hvalen som svelget ham. Jeg ville vite om det var en fisk eller en hval. Jeg ville også vite hvordan det hadde vært å være i buken på en fisk i tre dager og tre netter.

Jeg løp bort til ham og sa:

-Oj! Du var inni den hvalen! Hvordan var det å være i den fisken?

Det virket som om han nølte, som om han et kort øyeblikk følte ubehag. Jeg tenkte at jeg kanskje hadde minnet ham om en ubehagelig opplevelse som han hadde fått lov til å glemme.

Men så korrigerte Jonas meg. Han sa:

-Nei, jeg levde i ulydighet.

-Ulydighet, gjentok jeg og skjønte at jeg hadde fokusert på den feile delen av beretningen.

Jeg husket at Gud hadde gitt Jonas beskjed om å gå til byen Ninive. Han skulle forkynne at deres interesse for tomme avguder gjorde at de forlot Gud – Gud som var barmhjertighetens kilde og godheten selv. Kapittel 4 og vers 2 i Jonas’ bok viser hvordan Jonas følte at Gud ville iverksette dommen over dem. Han flyktet fra oppgaven som Gud hadde gitt ham.

Mens han var på et skip som seilte i motsatt retning av Ninive, blåste det opp en kraftig storm. Sjømennene kastet lodd for å se hvem som var skyld i at det onde var kommet over dem. Loddet falt på Jonas. Etter at de hadde utspurt ham, kastet de ham over bord! Stormen la seg med det samme. Da sjøfolkene så dette, tilbad de Jonas’ mektige Gud! En stor fisk, eller noen bibeloversettelser kaller den et sjøuhyre, svelget Jonas. Jonas var i fiskens buk i tre dager og tre netter (Jonas 1,1-17). Men nå kunne jeg se at Jonas ikke var så opptatt av oppholdet i fisken i de tre dagene. Han var bekymret over sin ulydighet mot Gud.

-Ulydighet er en ting som virker sterkt imot deg. Ikke bare i det livet du nå lever, men også her.

Jeg forstår ennå ikke helt hva Jonas mente med denne uttalelsen. Men det punktet han understreket, var ulydighet. Jeg tror han mente at ulydighet fører til at vi blir forsinket på veien mot å nå det nivået vi kunne nådd. Vi når kanskje nivået i evigheten. Men jeg tror lydighet mot Guds ord fører oss fortere til det nivået Gud har planlagt for oss.

Jeg husker ordene han sa til meg helt nøyaktig. Han sa:

-Guds ord må følges til punkt og prikke.

Jonas fortsatte:

-Da jeg kom ut derfra, hadde jeg bare én ting i tankene. Det var å gjøre det Gud hadde sagt jeg skulle gjøre. Men da Gud bevarte byen i stedet for å utslette den, følte jeg mer irritert over det.

Jeg forsøkte å fatte hvert ord han sa. Jeg visste at Jonas hadde profetert til menneskene i Ninive om at Gud planla å utslette byen om førti dager. Menneskene trodde Jonas, og kongen utlyste en faste for å begynne å gjøre bot for syndene deres. Verken mennesker eller dyr spiste eller drakk vann for å vise at de sørget. Kongen bønnfalt Gud: Hvem kan si om Gud ikke vil snu om og tilbakekalle sin dom over oss [når vi har oppfylt Hans betingelser], og vende seg bort fra sin brennende vrede, slik at vi ikke går til grunne? (Jon 3,9, The Amplified Bible).

Kapittel 3, vers 10, sier: Da nå Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, da angret han det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem. Og han gjorde det ikke. Kapittel 4 viser at Jonas visste at Gud var nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av godhet. Men fordi Gud er barmhjertig og ikke fulgte opp det løftet Jonas hadde gitt om at menneskene i Ninive ville bli utslettet, ville Jonas stikke av igjen. Jeg antar vi kan si at han surmulte.

Jonas sa til meg:

-Jeg var irritert fordi jeg tenkte mer på meg selv enn jeg tenkte på Guds natur. Det er ikke Hans natur å ødelegge, men å lege og velsigne (Duplantis, 1997, s. 86-89)."

Kilde: Duplantis, Jesse. (1997). Et plutselig møte med himmelen. Nærkontakt av det guddommelige slaget. Torp: Agape forlag.