Hvor vil du tilbringe evigheten?

Hvor har du tenkt

å tilbringe evigheten?

 

Einar Lundby skriver:

”Vi hadde en venn som het Hans og som ble omvendt da han var 75 år. Det var en alminnelig kar, og han hadde ikke levd noe mer eksemplarisk liv enn de fleste. Men så ble han omvendt. Nå skulle man tro han ikke hadde så mange sjanser etter han var 75 år. Men han fikk lov til å hjelpe mange mennesker, fordi han ikke så på seg selv men på Gud hele tiden. Da naboen hans ble dårlig og fikk kreft og skulle dø, møtte jeg Hans med Bibelen under armen.

-Skal du bort og lese for han Andreas?

-Ja, trur du itte at’n sier det da, gett, sa han.

Han mente Gud. Og så sa jeg – fortalte han:

-Jeg har da ikke noe der å gjøre. Men så sa’n at jeg måtte gå, og da sa jeg at da får du sende med meg det jeg skal gå med. Og så gikk jeg, da, sa Hans.

Og han Andreas ble en kristen, han. Til slutt fikk han så mye å gjøre i sjelesorg, gamle Hans, at han delte bygden i kretser. Han hadde én krets mandag, én tirsdag og én onsdag osv., for ellers rakk han det ikke! Og overalt virket Gud. Og så fikk vi høre at en av de største kaksene i bygda var blitt omvendt, og ingen kunne riktig begripe hva som var hendt.

Jo, så viste deg seg at det var Hans som hadde vært der. Hadde han sagt noe storartet? Vi fikk høre hva Hans hadde sagt til kaksen. Han hadde spurt ham om hvor han hadde tenkt å tilbringe evigheten. Dette var det ingen som hadde spurt ham om før. Og dermed fikk han noe å tenke på og ble en virkelig varm kristen til slutt (Lundby, 1968, s. 78-79).”

Kilde: Lundby, Einar. (1968). Han er vår fred. Oslo: Vårt Lands forlag.