Emanuel Swedenborg (1688-1772) om utvikling av fornuften

Emanuel Swedenborg (1688-1772)

om utvikling av fornuften

Emanuel Swedenborg skriver:

”Jeg må kort forklare hvordan fornuften blir utviklet. Ekte fornuft består av sannheter og ikke av falskheter. Ikke noe som består av falskheter, er fornuftig. Det fins tre slags sannheter: samfunnslivets, det moralske livets og det åndelige livets sannheter. Samfunnslivets sannheter har å gjøre med landets rettsvesen, med de styrende og forvaltende organer, allment sett med alt som er rett og rimelig. Det moralske livets sannheter har å gjøre med alt som dreier seg om hvert enkelt menneskes samband med andre og med sosiale forhold. I største allmennhet om det som er ærlig og rettskaffent, særlig alle slags dyder. Det åndelige livets sannheter har å gjøre med alt som dreier seg om himmelen og kirken, i allmennhet med det gode som hører til kjærligheten og det sanne som hører til troen.

(2) Hos hvert menneske fins det tre livsgrader (nr. 267). Vår fornuft åpnes til den første graden ved hjelp av samfunnslivets sannheter, til den andre graden ved hjelp av moralske sannheter og til den tredje ved hjelp av de åndelige sannheter.

Vi bør imidlertid innse at vår fornuft ikke blir formet og åpnet ved at vi kjenner til disse sannheter, men gjennom at vi lever i overensstemmelse med dem. Med å leve etter disse sannhetene menes å elske dem på grunn av åndelig hengivenhet til dem. Å elske på grunn av åndelig hengivenhet betyr å elske det som er rett og rimelig fordi det er rett og rimelig; det som er ærlig og rettferdig fordi det er ærlig og rettferdig, og det som er godt og sant fordi det er godt og sant. På den annen side er det å leve i overensstemmelse med sannhetene og elske dem på grunn av det ytre sanselige, å elske dem for ens egen del, for ens gode rykte, ens ære eller fortjeneste. I den grad vi elsker sannhetene på grunn av det sanselige, blir vi ikke fornuftige, for da er det ikke sannhetene vi elsker, men oss selv. Da tjener sannhetene som slaver slik de gjør for en herre. Når sannhetene blir slaver, har de ikke lenger noen innflytelse på oss. De åpner ingen av våre livsgrader, ikke engang den første, men blir værende i erindringen med kunnskaper i en materiell form. Disse slår seg sammen med egenkjærligheten som er en kroppslig kjærlighet.

(3) Av det som er sagt, kan vi slutte oss til hvordan vi blir fornuftige, nemlig ved at det i den tredje graden skjer gjennom en åndelig kjærlighet til det gode og det sanne som hører til kirken og himmelen, i den andre graden gjennom en kjærlighet til det som er ærlig og rettferdig og i den første graden gjennom en kjærlighet til det som er rett og rimelig. Også disse to siste formene for kjærlighet blir åndelige gjennom en åndelig kjærlighet til det gode og det sanne, for denne kjærligheten strømmer inn i disse, forbinder seg med dem, former så å si sitt eget bilde ved hjelp av dem.

Ånder og engler har erindring akkurat på samme måte som vi mennesker har det. Det som vi hører og ser og tenker og vil og gjør, blir værende hos oss. Ved hjelp av erindringen utvikler vår fornuft seg helt inn i evigheten. Det er på grunn av dette at ånder og engler på samme måte som oss mennesker fullkommengjøres i forstand og visdom ved hjelp av kunnskaper om det sanne og det gode.

Jeg har også gjennom en rekke erfaringer fått se at ånder og engler har hukommelse. Jeg har sett at alt de har tenkt og gjort både offentlig og privat, er blitt brakt frem fra erindringen mens de var sammen med andre ånder. Jeg har også sett at ånder som var i sannhet på grunn av sin enkle godhet, fikk tilført kunnskaper og gjennom det forstand. Etterpå ble de løftet opp til himmelen.

Man bør imidlertid innse at de ikke får tilført kunnskaper og derigjennom forstand i større grad enn graden av den hengivenhet de i verden hadde for det gode og det sanne og ikke mer enn det. Hver eneste ånd og hver eneste engel har samme grad og samme type følelser for det gode og det sanne som de hadde i verden. Denne følelsen fullkommengjøres gradvis ved å utfylles, og dette skjer i all evighet. Det fins nemlig ikke noe som ikke stadig kan fullkommengjøres. Alt kan varieres i det uendelige og berikes på forskjellige måter. På denne måten kan det mangfoldiggjøres og gjøres fruktbart. Det fins ingen grenser for det gode, siden det kommer fra det uendelige.

At ånder og engler stadig fullkommengjøres i forstand og visdom ved hjelp av innsikt i hva som er sant og godt, har jeg vist i kapitlene om visdommen hos himmelens engler (nr. 265-275), om hedningene og de utenfor kirken som er i himmelen (nr. 318-328) og om barn i himmelen (nr. 329-345). Dette skjer i den grad de har følelser for det gode og det sanne og ikke mer enn det (nr. 349) (Swedenborg, 2011, s. 377-379 (nr. 468 og 469).”

Kilde: Swedenborg, Emanuel. (2011). Himmel og helvete. Oslo: Vidarforlaget.