Om hvorfor det er lidelse i verden

Om hvorfor det er lidelse i verden

Jonannes Johnson (1912) skriver:

La oss be: Allmektige Gud, barmhjertighetens Far, gi våre urolige tanker hvile i troen på din barmhjertighet, at det er den som skal beholde det siste ord når tuktens og oppdragelsens strenge tider er forbi. Amen.

To av Kristi disipler talte sammen om Guds barmhjertighet. Den ene var kommet alvorlig tvil, og han sa:

-Er Gud virkelig barmhjertig? Hvorfor er det da så mye jammer og lidelse i verden?

-Fordi menneskene er onde.

-Men kunne ikke Gud i sin godhet hindret menneskene fra å bli onde?

-Ingen blir et godt menneske uten i frihet selv å velge det gode; men dermed følger også frihet til å velge det onde.

-Men kunne ikke Guds barmhjertighet i alle fall skåne oss for noen av syndens følger? Der er jo en rekke lidelser som rammer de uskyldige, for eksempel de små barna.

-Dersom menneskene innvortes skal bli løst fra det onde, så må det onde få løpe linen ut og vise seg i sin sanne skikkelse; først da kommer vi til å hate det.

-Jeg synes Gud er hardhendt jeg.

-Det synes barnet også, når far tukter det. Men Guds barmhjertighet styrer mot fjerne, herlige mål, og han har tiden for seg. Men vi, som har hastverk, vi må se alt det som skjer oss i lyset av det fjerne, herlige mål og bøye oss under lidelsen, forvisset om at den er for ingenting å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss, og som Guds barmhjertighet holder ferdig for dem som elsker ham. Når hans egen enbårne kun gjennom lidelse kunne gå til sin herlighet, hvordan skulle da syndige mennesker nå frem uten gjennom mye smerte? (Johnson, 1912, s. 229).

Kilde: Johnson, Johannes. (1912). Husandagtsbok. Kristiania: Selskapet til kristelige Andagtsbøkers Utgivelse.