Litt om og av Alv Vistnes (Vistemannen)

Litt om og av Alv Vistnes (Vistemannen)

 

Alfred Hauge skriver i boka Vistemannen og andre med han at han var den eneste som hadde fått intervjue Alv Vistnes.

 

Den 29. desember 1976 sto det en annonse i Stavanger Aftenblad, som noe forkortet hadde følgende innhold:

 

Vistemannen

Etter 25 år som natur-lege har jeg nå sluttet.

Svarer ikke på intervju eller brev.
Randaberg, 27. desember 1976.

                               Alv Vistnes

 

 

Alv Vistnes døde i 1989.Vistemannen ble i en artikkel i Stavanger Aftenblad i 2009 kalt Rogalands «Snåsamann».

 

Alv Vistnes startet sitt arbeid da hans far, Bertrand A. S. Vistnes, også han kalt Vistemannen, døde.

-Jeg tok opp mitt arbeid da han far døde. Og noe hadde jeg lært av ham. Men det meste har jeg lært meg selv. Og lært har jeg gjort helt til nå. Den som er utlært, er utlevd.

 

I 1979 var Vistemannen godt over 80 år.

-Jeg holder kroppen i orden. Jeg går opp og ned trappene mange ganger hver eneste dag. Jeg har en stang mellom eldhuset og fjøset. Der løfter jeg meg selv opp til armene står i vinkel, flere ganger. Hver dag. Jeg skulle gjerne ha stått ved trillebåra og jobbet sammen med 20-åringer fremdeles, den dag i dag. Og så må en passe på hva slags klær en går med. Det er best å bruke ull eller bomull. Nylon er ikke bra.

-Det finnes ingen legedom mot døden, la det være sagt. Men vi skal leve et kortere eller lengre liv før døden innhenter oss. Og livet er en Guds gave som vi skulle ta best mulig vare på, med alle forsvarlige midler. Et slikt middel kan en eller flere kombinasjoner urtedrikker være.

-Min grunnteori innenfor det virkeområde som er mitt, kan virke enkel, men jeg mener at den har noe for seg: Jeg tror det er med oss mennesker som med den jord vi er skapt av og som vi henter vår næring og vårt liv fra: Slik som jorda kan lide av ymse mangelsykdommer og få sine merker av det, slik kan kroppen lide av mangelsykdommer.

Og jeg tror at mange flere sykdommer enn det en jevnlig regner med, kommer nettopp av slik mangel. Når jorden mangler de rette stoffene, tilfører vi henne disse stoffene. Det er en elementær sak; det hørte med til de ting jeg lærte i min ungdom på Tveit jordbruksskole. Når plantene får det de trenger, blir de friske. Og forenklet sagt: Når kroppen får det den trenger, blir den frisk. Det blir balanse.

-Vil du nevne stoffer som kroppen trenger og som du jevnt over mener at kosten vår inneholder for lite av i dag?

-Jern er ett av de viktigste. Når det er blitt en slik mangel på jern i kroppen nå til dags, mener jeg at en viktig årsak er at folk har sluttet å koke maten i jerngryter. Andre mangelsykdommer tror jeg kommer at at vi bruker mer bergsalt og mindre sjøsalt enn før. I sjøsalt er det mange særdeles verdifulle stoffer for kroppen. (...)brennesle er en utmerket medisinplante, og i tillegg smaker den godt, i supper eller i stuing. Og kjempegroblad som er en pest av et ugress i hver manns hage - også en utmerket medisinplante. Og så alle de planter som gjør godt for kroppen uten å være medisinplanter i ordets strikte betydning: for eksempel eineren. Den holder magen i orden. "Jeg drakk en kopp einerte", sa en mann til meg, "og det hjalp ikke". "Så får du drikke to", sa jeg. Det er forskjell på den mengden en trenger i hvert enkelt tilfelle. Selvsagt.

-Det går så mange merkelige sagn om deg, at du ser hvilke sykdommer folk kan ha dersom du kun snakker med dem i telefonen. Elelr at du ser hva de tenker. Eller at du vet om ting de har gjort og sagt, som du ellers ikke kunne hatt noen anelse om. Er du synsk?

Og nå blir Vistemannen varsom med ordene.

-Dette har jeg spurt meg selv om også. Jeg vet ikke. Jeg kan ikke si det annerledes enn at jeg finner ut hva som feiler og hvor sykdommer står. Uff. Ja. Nei, jeg vil ikke si mer om dette.

-Og så sies det at når noen har ringt deg, så går du for deg selv en liten stund før du svarer. Hva er det du gjør da? Ber du for dem kanskje? Du er en kristelig troende mann, det vet jeg om.

-Ja, jeg går for meg selv. Men dette vil jeg ikke snakke om. Det viktigste er at folk får den rette medisinen. Og når det er slike som jeg ikke kan hjelpe, sier jeg det til dem. Jeg ser når det er slik. "Jeg har ingen urter som kan hjelpe deg", sier jeg. "Men du får gå bønneveien til Gud. Det har hjulpet mange."

-Hvordan ser legene på det arbeidet du har drevet?

-Meningene har nok vært så ymse. Tidligere var de jevnt over mer skeptiske enn i dag. Det var en gang en som satt i den store flokken på venterommet mitt, og da han kom inn, sa jeg til ham: "Jeg kan ikke finne ut at det feiler deg noe." Han ville vite hva det kostet. Det var det han var ute etter. Du vet at jeg ikke har lov til å ta betaling.

-Og det har du ikke gjort?

-Nei, det har jeg ikke gjort.

-Men folk gir deg stadig vederlag?

-Noen gjør og noen gjør det ikke.

-Men du har ikke lidd økonomisk tap på arbeidet ditt?

-Nei, jeg har greid meg godt.

-Er det slik at du helst vil holde innsikten din og kunnskapene dine for deg selv også når du nå har trappet ned, eller så du gjerne at de ble formidlet videre?

-To av døtrene mine har hjulpet meg, men de kommer ikke til å holde på. Og andre lekfolk som har så pass greie på folkemedisin at de kunne ta over, kjenner jeg ikke. Men jeg ville selvsagt se med glede på om legevitenskapen kunne interessere seg for det jeg har arbeidet med og dra nytte av det. Interessen er ellers langt større i dag enn den var tidligere. Først og fremst er jeg opptatt av to ting. Det ene er at sykdom kunne forebygges i langt større grad enn hva som er tilfellet i dag. Det andre er om de komponenter jeg har ar arbeidet med, kunne lages i tablettform i stedet for i drikker; det ville være mye enklere. Og at folk kunne få kjøpt dette hvor som helst så å si, dvs. også i dagligvarebutikker.

-Men dette dreier seg da om medisiner?

-Det dreier seg om ting som ikke i noen tilfeller kan gjøre skade. Jeg har aldri brukt giftplanter i de utkokene jeg har gjort.

-Snakk om gift. Jeg vet at du stiller deg sterkt avvisende til alkohol.

-Ja, det gjør jeg. Og jeg har erfaring med at alkohol direkte kan ta bort den gode virkning som urtemedisiner ellers kunne ha hatt. For min del: Det er ved slike sykdommer som psoriasis og andre slag eksem, og ved høysnue og astma jeg har hatt særskilt mange gode resultater. Ja, det går å kurere for astma, men det kan ta lang tid. Og en må være varsom til å begynne med. De urtemedisinene det gjelder, løser slimet, og da tror folk noen ganger at de blir verre.

-Folk har kommet til deg langveis fra?

-Ja, de har kommet helt fra Vardø, og fra hele landet ellers, og fra de fleste land i Vest-Europa, og fra enkelte i Øst-Europa. Fra Nord-Amerika og Sør-Amerika.

Jeg har sittet og notert, og han selv har tatt opp på lydbånd (Hauge, 1979, s. 7-17).

 

Kilder:

Hauge, Alfred. (1979). Vistemannen og andre med han. Stavanger: Dreyer Bok.

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Vistemannen-var-Rogalands-snasamann-2013104.html, lest 08.02.15