-Endelig har jeg håp for livet mitt.

 -Endelig har jeg håp for livet mitt

-Jeg ble født i en fattig familie. Faren min var alkoholiker, og tidlig ble jeg satt i et statlig fosterhjem. Oppveksten min ble alt annet enn normal. I ungdomsårene kom jeg inn i feil miljø, og ble selv alkoholiker og kriminell. Hver gang jeg kjente på byrden av å måtte leve dette livet, kom jeg alltid frem til konklusjonen: Om jeg har blitt skapt av noen til å få leve et liv, så må jeg nok fortsette å leve.

Som kriminell kom jeg naturlig nok i fengsel. En gang jeg nettopp hadde sonet ferdig en straff, reiste jeg hjem og satte på radioen. Jeg søkte etter de ulike stasjonene, uten å vite hva jeg egentlig ville høre på. Plutselig fikk jeg høre en vakker melodi og sang på en kanal. Når sangen var ferdig, kom det en stemme som fortalte om en Gud som var tålmodig og rik på barmhjertighet. Mens jeg lyttet til dette, var det akkurat som om en gnist ble tent i meg. Om Gud virkelig er så god, da kan han tilgi meg, tenkte jeg.

Farmor hadde fortalt meg om Gud da jeg var en liten gutt, men jeg oppfattet det hele som en død religion. Tiden i fengsel hadde heller ikke hjulpet meg fra å slutte å stjele. Det var kun ved å lytte til Guds Ord over radiobølgene at jeg fikk en ny retning i livet. Nå har jeg startet å lese i Bibelen, og endelig har jeg håp for livet mitt.

Kilde: IBRA magasinet, nr. 3, 2015, s. 31