Torsdag 21 November
Underviste engler i Himmelen
Underviste engler i Himmelen
I boka «Himlene er åpnet» forteller Ann Rountree at hun ved en anledning fikk delta i undervisningen av engler, i forbindelse med et besøk hun hadde i Himmelen på 1990-tallet:
«Han gjorde en bevegelse mot meg.
”Ann er her. Hun har vært så snill å ta imot innbydelsen til å svare på ethvert spørsmål dere kan ha, angående henne eller mennesker i det hele tatt.”
Jeg dro ham i kjortelen.
”Jeg vet ikke alt,” hvisket jeg til ham.
Alle lo.
Han smilte. ”Vi vet at du ikke vet alt. Det gjør ikke vi heller, så da er vi i godt selskap alle sammen. Jeg trekker meg bare tilbake hit bort og lar deg begynne.”
Undervisning av englene
Jeg vet ikke hvordan jeg hadde trodd at møtet skulle foregå, men jeg hadde i hvert fall ikke ventet at jeg fikk ledelsen. Jeg var stiv da jeg begynte.
”Først og fremst så er det en slik velsignelse for meg å kunne hjelpe dere. Hm …”
Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne, så jeg bare hoppet i det.
”Vel, folk flest på jorden tror ikke på guddommelig helbredelse.”
En mumling gikk gjennom salen.
Jeg fortsatte: ”Til og med de som er frelst har vanskelig for å tro.”
Det kom en svært høylytt reaksjon. Bestyrtelsen var slik at jeg så på Chabburah. Han gav tegn til at jeg skulle fortsette.
”Selv de som har sett guddommelig helbredelse, har vanskelig for å tro hele tiden.”
Det ble alminnelig, høylydt oppstandelse over hele salen.
”Vær stille,” sa Chabburah. Så sa han til meg:
”Hvorfor foreslår du ikke at de kan stille spørsmål?”
”Vil dere gjerne stille spørsmål?” spurte jeg ganske spakt.
Spørsmål fra englene
En engel reiste seg opp fra plassen sin og sa høyt:
”Tror de ikke ordet?”
”De vantro gjør det selvfølgelig ikke. Noen troende gjør det, men mange troende gjør det faktisk ikke.”
Det var en sjokkert stillhet i salen. Jeg så på Chabburah.
”Gi dem tid, Ann,” sa han. ”De er i sjokk.”
”Dere forstår at noen troende mener at deler av bibelen ikke gjelder i dag, at visse avsnitt bare gjaldt for lenge siden,” sa jeg.
En engel nær plattformen sa med normal stemme som bar på grunn av stillheten:
”Men ordet sier at Den Evige er den samme i går, i dag og til evig tid. Hvordan kan de tro at ordet er noe annet enn Ham? Han er Ordet.”
De fleste englene gav uttrykk for at de var enige.
”Vel…” Jeg trakk på skuldrene og lo.
”De gjør det i hvert fall.”
”Gjør du?” spurte en annen.
”Jeg tror på helbredelse, at Herren lover helse og at han har betalt for helbredelse av de troende, men jeg forstår det ikke.”
”Det er et paktsløfte.”
En annen engel reiste seg fra plassen sin.
”Ved sine sårstriper har han på nytt knyttet dere til seg eller reparert forholdet eller forenet dere med ham som er guddommelig helse. Umulig å tvile på det.”
”Men folk er ofte syke,” sa jeg.
En annen engel reiste seg.
”Det er et paktsløfte, som sagt. En må bli i Kristus.”
”Selvfølgelig, hvis en person med vilje misbruker sitt jordiske kar …,” sa en annen.
”Tilgivelsen må være absolutt,” la en annen til uten å reise seg.
”Bryt forbindelsen med Kristus, og en eller annen sykdom blir resultatet.”
”Som natt følger dag,” sa de alle sammen. Du kunne høre at de gikk i samme klasse. Alle lo.
Jeg innskjøt:
”Men de fleste som skal få denne gaven, holder ikke fast ved paktsavtalen som Jesus har vunnet. Hvordan kan det da gå til?”
Nåde
Alle lo. ”Nåde,” sa de.
Chabburah forklarte.
”Det vil komme en utgytelse av nåde når Den Hellige Ånd beveger seg med kraft i den kommende vekkelsen.”
Han snudde seg mot meg og la til:
”Er du trett, Ann?”
”Ja, dette er så altfor mye.”
Jeg lo stille og lengselsfullt.
”Studenter,” sa Chabburah, ”det er nok for i dag. La oss reise oss og gi henne en skikkelig applaus.”
Englene reiste seg og kom med bifallsrop mens de klappet.
”All right, all right,” sa han. Ro dere ned. Timen er slutt.”
Han snudde seg mot meg.
”Takk skal du ha, Ann. Det var herlig. Disse studentene trodde at de aldri mer kunne bli sjokkert.”
«Jeg visste at Gud ga denne gaven [helbredelsens nådegave] til noen av sine barn. Faktisk så hadde jeg kommet uti strømmen av en slik gave en gang. Det var som om hver eneste jeg ba for, ble helbredet av Gud. Denne forunderlige og helt overnaturlige salvelsen varte noen måneder, og så var den borte. Hvorfor han ga den, og hvorfor salvelsen forsvant, hadde jeg aldri forstått. Siden den gang hadde der vært flere spørsmål enn svar i mitt sinn (Rountree, 1999, s. 30).»
Kilde: Rountree, Anna. (1999). Himlene er åpnet. Åpenbarer en ny visjon av Guds kjærlighet til deg. Moss: Esca forlag.