Viktigere å være god enn å ha det godt

 

Viktigere å være god

 

enn å ha det godt

Fader Johannes skriver:

 

Den ortodokse teologi fremhever at det som er viktig, er ikke å ha det godt, men å være god. Og omvendt: det verste er ikke å lide ondt, men å være ond og å gjøre ondt. Her ser vi kanskje årsaken til en større konsentrasjon om person-utvikling, enn om samfunns-utvikling. Erkjennelse og vekst i kjærlighet fremheves som viktigere enn tilegnelsen av rettigheter og materielle goder. I denne sammenheng er ikke lidelse noe egentlig onde, om den bare utnyttes til personlig åndelig utvikling. Vi har for oss en livs- og virkelighets-visjon av kvalitativ karakter, altså ikke av kvantitativ karakter som er blitt det vanligste i den moderne kultur. Menneskets verdighet og gode ligger ikke i eiendom og rettigheter, men i hva det er.

 

Bønnen er det viktigste redskap i denne prosessen, for bønnen er den aktive og bevisste samtale med Gud som er det godes kilde, og det er der mennesket kan hente kraften til forbedring og åndelig sunnhet.

 

Kilde: Fader Johannes. (1993). Filokalia. De gamle fedrenes lære om det rene hjertes uavlatelige bønn. Utvalg og oversettelse ved fader Johannes. Oslo: St. Olav forlag.