Onsdag 04 Desember
Hvis vi ikke følger Jesus, kommer vi ikke til Himmelen
Hvis vi ikke følger Jesus,
kommer vi ikke til Himmelen
Jerry Trousdale skriver:
Riyad var en muslimsk imam med ansvar for å innkalle til bønn i fire lokale moskéer. Han var respektert i lokalsamfunnet, og ble ofte rådspurt i alle slags disputter. Han hadde personlig ansvar for å undervise nesten 1500 mennesker i Koranen, men det var ikke det han brant for. Hans overordnede mål i livet var dette: å rense byen for kristne og gjøre alt han kunne for å knuse den kristne kirken i hjemlandet sitt.
Riyad brukte sin offisielle stilling som imam til å fremme sin private agenda. Han samlet inn almisser fra sine tilhengere, men han ga ikke pengene til de fire moskéene. Nei, han brukte dem til å kjøpe utstyr til å lage bomber. Han ledet hemmelige angrep på kristne menigheter og private hjem. Noen ganger brant de husene til grunnen, noen ganger sprengte de bomber, og noen ganger vandaliserte de hjemmene og skremte beboerne. Han var en modig, uredd mann med en stor porsjon hat, og alt var rettet mot Jesu Kristi budskap og de som fulgte ham.
Han utførte disse voldelige handlingene i det skjulte, men det er ikke lett å holde slikt hemmelig, så alle i området visste godt hvem som var ansvarlig for terrorveldet. Men myndighetene lukket øynene, siden Riyad hadde så stor innflytelse blant muslimene i området. Hans muslimske tilhengere så ikke noe spesielt klanderverdig i det han gjorde – ekstremisme for Allahs skyld var ingen last i deres øyne. De eneste som reagerte på Riyads handlinger var ofrene, de kristne.
Hva gjorde de kristne? De ba for ham. De kalte sammen til bønnekampanjer i hele regionen og holdt bønnevaker der de ba Gud om å forandre hjertet hans eller flytte ham bort fra området. De holdt det ikke hemmelig heller, men fortalte andre at de ba.
-Hvis du blir frastjålet noe og du ikke vet hvem som tok det, fortalte Riyad oss nylig, -tilkaller du alle naboene og familien din og forbanner tyven i fellesskap. Du ber Allah om å straffe tyven og sende ham plager og sykdom og død. Men da jeg brant husene til de kristne, da jeg ødela tingene deres og drepte dem, ba de for meg. ‘Å, Herre’, sa de. ‘la denne mannen komme inn i ditt rike.’ De gråt og ba for meg. Jeg hørte at de ba høyt når de gikk på veien! ‘Disse folka er gærne’, sa jeg. ‘Jeg skal knuse dem igjen og igjen! Hvorfor ber de for meg? De velsigner meg, i stedet for å forsvare seg eller kaste forbannelser over meg!’
Men så en dag traff Riyad noen kristne som spurte om han ville studere Koranen med dem. Riyad var alltid interessert i å studere Koranen, spesielt hvis han så mulighetene til å overtale noen kristne til å bli muslimer. Men disse nye vennene begynte å spørre Riyad om å forklare de mange stedene i Koranen som omtaler mennesker fra Bibelen, også Jesus. De snakket i timevis om Abraham, Noah, Moses og Jesus, men han som lærte mest, var han som trodde han underviste. Sakte, men sikkert begynte Riyad å forandre seg.
-Jeg begynte å innse, forteller han, -at disse menneskene aldri kunne ha forstått Gud med mindre han hadde åpenbart sannheten for dem, og derfor begynte jeg å endre meg. Deretter oppdaget jeg vers i Koranen som sa at Jesus er en gave fra Gud, at han er tegnet. Jeg hadde lest de versene før, men aldri forstått dem. Nå begynte jeg å skjønne. Det står at Gud ‘vil gjøre ham [Jesus] til et tegn for menneskene og en nåde fra oss [Gud].
Etter hvert viste de kristne vennene ham veien fra Koranen til Bibelen, og alt ble klart for ham. Han overga seg til Jesus Kristus, men mistet ikke gløden. Herren bare ga ham en ny retning. Like etter at han begynte å følge Jesus, oppsøkte han en av moskéene som vanlig. Der hadde det samlet seg hundrevis av mennesker som ventet på at han skulle lede dem i bønn. Han stilte seg foran dem og sa:
-Hør på meg: Jesus er Guds nåde og sannhet! Hvis vi ikke følger ham, kommer vi ikke til Jannah [Himmelen]. Dere må altså følge Jesus hvis dere vil ha del i Guds rike.
Det er kanskje unødvendig å si at tilhørerne ble sjokkert over å høre slikt fra imamen sin. Da han hadde snakket ferdig, spratt de opp, omringet ham og presset ham i bakken. De bandt hendene hans på ryggen med skjerf og begynte å slå og sparke ham der han lå. Noen løp ut på gata og ropte:
-Imamen vår har mistet vettet! Han er blitt gal!
De som slo ham, ropte:
-Hvem fikk deg til å forlate islam? Hvorfor har du blitt kristen? Betalte de deg? Dopet de deg?
Folkemengden holdt ham fanget helt til klokken tre om natten, men til slutt lot de ham gå uten å drepe ham. Riyad rømte fra landsbyen, og neste dag vandaliserte en gjeng huset hans. De stjal alt de kunne bære og ødela resten, også selve huset. Men Riyad vokste i tro og innsikt, og Herren brukte ham på mektig vis, slik at mange sjeiker fant Jesus. Akkurat som Paulus, ble en mann som forfulgte Guds folk med vold en brennende troende bare fordi noen kristne var villige til å risikere å gå denne vanskelige og farlige personen i møte.
Vi spurte Riyad om hvordan kristne bør behandle muslimer, og han svarte følgende:
1.Vi må aldri hate muslimer. Mitt budskap til mine kristne brødre og søstre er at vi må velge å elske muslimer. Selv om de forfølger oss, hater oss og skader oss, må vi elske dem.
2.Vi må be for dem. Be for muslimer i kjærlighet, for de vet ikke hva de gjør.
3.Vi må vise ekte omsorg. Vi må tjene dem og dele det vi eier med dem, selv om vi kanskje ser dem som våre fiender.
4.Vi må forkynne evangeliet. Kristne må forstå at muslimer lever i mørket, og hjelpe dem med å finne sannheten og lyset.
5.Vi må alltid huske at muslimer lever i mørket. Før jeg ble en kristen, levde jeg i mørket, men nå lever jeg i lyset. Hvis ikke Gud åpner folks hjerter så de ser hva som foregår, kan de ikke se lyset. De vet ikke engang hva de driver med, siden de lever i mørket. Bare Gud kan vise dem det. Vi høster inn, men det er Jesus som trekker muslimer til seg (Trousdale, 2014, s. 160-163).
Kilde: Trousdale, Jerry. (2014). Utrolige hendelser. Ottestad: Prokla-Media.