"Alt vil gå bra. Du er ikke alene."

 «Alt vil gå bra. Du er ikke alene.»

Professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet, Jan-Olav Henriksen og Kathrin Pabst (2013) skriver om Thomas, en gift mann i 40-årene som på nært hold opplevde at det er lite rom i norsk psykiatrisk helsevesen for kontakt med døde. I oppveksten hadde Thomas blitt sterkt mishandlet fysisk og psykisk og derfor hadde han kontakt med en åpen psykiatrisk avdeling da han var i midten av 20-årene:

«Han sier i dag at han egentlig bare trengte varme og omsorg, og at han ble mye mindre medisinert enn andre på avdelingen. Han opplevde i denne perioden på nært hold at det ikke finnes rom i psykiatrien for mennesker som hører stemmer fra de døde: Å høre stemmer ble alltid koblet til en psykiatrisk sykdom som skulle behandles med medisiner. Han husker blant annet en episode der en ung mann var overbevist om at hans døde bestemor prøvde å si til ham at alt ville gå bra, og at han ikke var alene. Da legene fikk høre dette, ga de ham enda sterkere medisiner, slik at han ifølge Thomas «ble til en amøbe» (Henriksen & Pabst, 2013, s. 38-39).»

Forfatterne legger så til at denne erfaringen, altså måten norsk psykiatrisk helsevesen opptrådte på i denne situasjonen, kan gi grunnlag for ettertanke på flere måter (ibid, s. 39).

Kilde: Henriksen, Jan-Olav & Pabst, Kathrin. (2013). Uventet og ubedt. Paranormale erfaringer i møte med tradisjonell tro. Oslo: Universitetsforlaget.