Innviet livet til Jesus etter å ha hørt om opplevelsen til George G. Ritchie

 

Innviet livet til Jesus

 

etter å ha hørt om opplevelsen

til George G. Ritchie

George G. Ritchie (1923-2007) hadde en omfattende ut-av-kroppen opplevelse i desember 1943, da han grunnet lungebetennelse og feber var innlagt på militærsykehuset i Camp Barkeley (Texas, USA). Han ble erklært død og plassert på et lite rom med lakenet trukket over seg. Han opplevde å forlate sin håndfaste og fysiske kropp og reiste både i USA samt besøkte andre steder/verdener og traff Jesus før han vendte tilbake til sin egen kropp og våknet opp igjen.

Til å begynne med var historien til George G. Ritchie for utrolig for det amerikanske magasinet Guideposts magazine, hvor Elizabeth Sherrill arbeidet som redaktør. En telefonsamtale i 1956 fra forfatterinnen Catherine Marshall (1914-1983) – som blant annet har skrevet bøkene om Christy som også er filmatisert – gjorde sitt til at Elizabeth Sherrill ønsket å møte George G. Ritchie. Hun hadde hørt om historien til George Ritchie fra tidligere, blant annet gjennom flere brev som redaksjonen i Guideposts magazine hadde mottatt. I løpet av de to neste årene (1956-1958), fikk Guideposts flere brev der magasinet ble bedt om å sende en skribent til Richmond (Virginia, USA) i den hensikt å presentere historien til George G. Ritchie i Guideposts magazine.

En 79 år gammel kvinne skrev følgende i et brev som Guideposts magazine mottok før Catherine Marshall ringte til Elizabeth Sherrill:

-Jeg hadde gått i kirken hele livet, men etter å ha hørt dr. Ritchie, gikk jeg hjem og innviet livet mitt til Jesus for aller først gang.

Dette budskapet var en gjenganger i brevene som ble sendt til Guideposts magazine; ordinære kirkegjengere som plutselig begynte å ta troen sin langt mer på alvor.

Elizabeth Sherrill antok da at George G. Ritchie var en person som skremte tilhørerne om skjebnen til de vantro i livet etter døden. Selv etter henvendelsen fra Catherine Marshall som var kjent for å sjekke fakta nøye og ikke var interessert i fantasifortellinger eller høytsvevende åndelige historier, og som mente at Guideposts magazine burde offentliggjøre historien, ble den ble nok en gang avvist av redaksjonen i Guideposts magazine da de mente at det å publisere den ville innebære en offentliggjøring av en fortelling ingen kunne bekrefte.

På begynnelsen av 1960-tallet var det stor interesse for på-terskelen historier, historier om personer som nær døden hadde hatt en opplevelse fra en annen verden. Derfor ble det bestemt at Guideposts magazine skulle lage en serie i ti deler med tittelen «Life after death». I forbindelse med den tredje artikkelen i serien, dro Elizabeth Sherrill ned til Richmond (Virginia, USA) for å intervjue George G. Ritchie.

På grunn av den virkningen George G. Ritchie hadde på andre mennesker, forventet Elizabeth Sherrill å møte en menneskelig dynamo – flytende, energisk og overbevisende. I stedet møtte hun en høy, høflig, soft-spoken, heller reservert mann på 39 år som hadde et hode med vakkert mørkt hår og de snilleste øyne hun noen gang hadde sett.

Etter intervjuet, som varte utover kvelden og neste dag, hadde Elizabeth Sherrill tatt 27 sider med notater. Historien til George Ritchie kom på trykk i juninummeret av Guideposts magazine i 1963. I januar 1964 var serien «Life after death» over, og Elizabeth Sherrill hadde da mottatt flere titalls brev av personer som fortalte om egen eller andres nær-døden opplevelse.

I Guideposts magazine var det kun plass til 1800 ord pr. artikkel, og Elizabeth Sherrill mente at dette var for lite plass til å inkludere alle detaljene fra historien til George G. Ritchie. Videre mente Catherine Marshall at Elizabeth Sherrill burde skrive en bok om historien til George G. Ritchie:

-Du må fortelle alt, insisterte Catherine Marshall. -Gud vil at hele historien skal komme ut! Du burde skrive en bok.

Boka Return from tomorrow ble så gitt ut i 1978, og har vært etterspurt helt siden den gang (Ritchie, 1978/2007, s. 7-13).

 

Kilde: Ritchie, George (with Elizabeth Sherrill). (1978/2007). Return from tomorrow. Grand Rapids, Michigan (USA): Chosen.