-Den Gud som disse mennene tjener, skal også dere tjene!

 -Den Gud som disse mennene

tjener, skal også dere tjene!

Hovedtrekkene i historien er slik:

Da en lastebil var på vei til beja-folket med nødhjelp, hadde de fremdeles litt plass på lasteplanet. En av medarbeiderne fikk det plutselig for seg at de kunne ta med seg geiter. De fleste husdyrene blant bejaene hadde dødd i en tørkekatastrofe, så noen geiter ville sikkert bli en velsignelse. Som tenkt, så gjort. Langs veien fikk de kjøpt noen geiter, og fremme hos bejaene spurte medarbeideren de andre i teamet:

-Tror dere at jeg kan fortelle lignelsen om den fortapte sauen, men heller si at det var en fortapt geit?

De andre var skjønt enige om at det ikke kunne skade. Meningen ble jo den samme.

Da geitene skulle overrekkes som en gave til folket som var samlet, var det naturlig å si noen ord. Medarbeideren sto fram og fortalte om de hundre geitene - og at én ble borte. Men den gode hyrde forlot de 99 for å finne den ene fortapte geita.

Mens han holdt på ble det stor uro blant mennene. I utgangspunktet var bejaene kjent for å være et krigersk folk med lange, kvesse sabler i beltet.

Medarbeideren vendte seg til de andre i teamet i usikkerhet, men de ble enige om at han skulle fortsette.

Til slutt banet én av mennene seg fram til mannen som hadde brakt nødhjelp og geiter til folket, og som nå fortalte om en god geitehyrde. Gjennom tolken som var med kunne den lokale avsløre hva som hadde brakt uro blant dem:

-For over 100 år siden hadde én av høvdingene våre en drøm; Han drømte at en dag ville det komme noen med geiter til oss. Disse folkene ville fortelle om den gode hyrden som hadde mistet en geit, men forlot de 99 for å finne den. Dette, hadde høvdingen sagt, er den virkelig gode hyrden. Den Gud som disse mennene tjener skal også dere tjene!

Det var på denne måten at evangeliet kom til beja-folket for en del år siden.

Kilde: IBRA-magasinet, nr. 4, 2016, s. 14-15.