Torsdag 21 November
”Gud, hva gjør jeg nå?”
”Gud, hva gjør jeg nå?”
Martin Cave arbeider (pr. 2006) som pastor i IMI-Kirken i Stavanger. Han er gift og har to barn. Han har imidlertid ikke alltid vært en kristen..
Som tenåring var Martin Cave en svært lovende friidrettsutøver, og på
-For meg var det hinsides. På vitnemøtene sto de og grein. Jeg tenkte: ”De er ikke riktige!”
Skolereglementet krevde at elevene skulle være på internatrommet etter kveldsmaten med unntak av de som ville delta på bønnemøtene.
-Etter en uke på rommet var jeg dritt lei, så jeg endte på bønnemøte i kjelleren. Der satt folk på stolene i en sirkel. En jærbu reiste seg og sa: ”Vi må be” og deretter knelte alle sammen ved stolen med baken inn mot midten i sirkelen mens de snakket i stolryggen. Det fikset jeg ikke, så jeg begynte å le og føk på dør. ”Det har tørnet for hele bunten. Dette er kollektiv galskap”, tenkte jeg.
Men unge Cave fortsatte på skolen med alle de kristne, og nådde et punkt der han konkluderte med at Jesus kan ikke lyve.
-Det mest unike mennesket i historien kan ikke lyve. Den vestlige sivilisasjonen kan ikke bygge sine grunnleggende verdier på en mann som lyver. Da måtte jeg ta konsekvensen av det.
Men det var også et annet puff i ryggen for å bli kristen. Han hørte talere male ut om helvete, og ville gjerne gå klar av det stedet.
I friidrettsmiljøet ble nyheten om at Cave var blitt kristen mottatt med forundring, respekt og redsel for at han kom til å kutte idretten. Slik gikk det også. Det ble mindre og mindre trening og til slutt forlot han friidretten. Han hadde oppdaget noe som var viktigere enn å løpe fort: de kristnes kår i de kommunistiske landene i Europa. Som 19-åring fylte han opp en folkevognbuss med bibler og reiste sørøstover sammen med en kamerat.
-Der møtte jeg folk som glatt ofret ti år i fengsel for å fortelle andre om Jesus. Det bekreftet hvilken betydning kristentroen har i menneskers liv og gjorde et voldsomt inntrykk.
Inspirert av de forfulgte kristne, startet han sammen med venner evangeliseringsgruppa Thomas som fortalte om troen sin på gaten. Satt man på en restaurant i Stavanger tidlig på syttitallet, kunne man risikere å få en ung mann med nyinnkjøpt cola deisende ned ved bordet sitt. Den nye gjesten hadde et mål for øye: å snakke om Jesus.
På slutten av syttitallet ble han bysekretær i en indremisjonsforsamling med 25 sjeler og skral økonomi. I dag leder han byens største menighet med 800 medlemmer.
-Jeg sier: ”Gud, hva gjør jeg nå?” Jeg tror kanskje det er nøkkelen til suksess mer enn strategi.
For å høre svaret fra Gud, drar Cave til et stille sted en uke i begynnelsen av hvert semester. Der ber og faster han.