Kjekspakken

Kjekspakken

Asbjørn Kvalbein skriver:

En dame måtte vente litt på en flyplass, så hun kjøpte en avis og en pakke kjeks og satte seg i en trang kafeteria. Mens hun leste avisen, hørte hun en raslende lyd. På den andre siden av bordet satt en velkledd mann og forsynte seg av kjekspakken hennes! Men hun ville ikke lage noe bråk, så hun bøyde seg bare fram og tok en kjeks selv. Så gikk det et minutt eller to, og så hørte hun ny rasling. Han forsynte seg med enda en kjeks! Snart var pakken tom, men nå var damen så sint at hun fant det best ikke å si noe. Men tror du ikke at mannen var frekk nok til å brekke den siste kjeksen i to, skjøv den over til henne, spiste den andre halvdelen selv og gikk sin vei. Hun var flyende sint. Men litt etter skulle hun ta opp billetten sin, og da oppdaget hun at nede i vesken lå pakken med kjeks – uåpnet! Flau og sjokkert måtte hun innse at det var hun som hadde spist av mannens kjeks og ikke motsatt! (Kvalbein, 2003, s. 513).

 

Kilde: Kvalbein, Asbjørn. (2003). Verdier for livet. 365 ettertanker. Oslo: Lunde forlag (5. desember)