Om den positive ensomheten (solitude)

 Om den positive ensomheten 

Asbjørn Kvalbein skriver:

Misjonær Asbjørn Aavik ble født i 1902 og døde 95 år senere. Han var en enestående forkynner og misjonær, men også en mystiker og en uvanlig, åndelig person. En gang fikk jeg møte ham på en hytte der han satt alene i ukevis og skrev på en ny bok. Da var han blant annet opptatt av hvilken styrke som ligger i ensomheten. I en av bøkene sine sier han dette om forholdet mellom fellesskap og ensomhet:

"Ensomheten og samfunn er de to hjul på en kristens livsvogn, eller vingene som bærer ham fram mot målet. På ett hjul går det i grøften, og med én vinge løftes ingen. -Begge deler er like viktige for en kristen. Ensomhet uten samfunn kan skape åndelige særlinger, og samfunn uten ensomhet vil forme et overfladisk og tomt kristenliv."

Er ensomheten en positiv verdi? Ja, det lærte Asbjørn Aavik oss. For ham ble ensomheten en skapende tid, noe han bevisst oppsøkte. Men ensomheten kan også være en smerte og et savn. På engelsk har de to ord for ensomhet: Solitude er den positive ensomheten. Loneliness er den negative ensomheten. D..en inspirerende og byggende ensomheten har jeg valgt selv. Da oppsøker jeg stillheten  og det å være alene. En har sagt: "De som har utrettet noe uvanlig i Guds rike, har alltid vært uvanlige i ensomhetens gudstjeneste." "Det tre som gror utenfor skogen, blir større," sier et ordtak fra Thailand. "Ørnen flyr alene, kråkene i flokk" (Kvalbein, 2003, s. 86-87).

Kilde: Kvalbein, Asbjørn. (2003). Verdier for livet. 365 ettertanker. Oslo: Lunde forlag (24. februar)