-Men da må De love å være hos meg når jeg skal dø

 -Men da må De love å være

hos meg når jeg skal dø

 

I en liten bok av Inge Stoltenberg, fortelles det at pater Pio en gang fikk besøk av biskop Fernando Damiami fra Uruguay i Sør-Amerika. Han ble så betatt av ham at han ba om å få bli hos Pater Pio i San Giovanniklosteret i Italia til sine dagers ende.

-Nei, sa Pater Pio. –Deres plass er hos Deres menigheter.

-Men da må De love å være hos meg når jeg skal dø, sa biskopen.

Det løftet fikk han.

I 1941 var de romersk-katolske biskopene i Argentina og Uruguay samlet til et stort fellesmøte. En natt ble erkebiskop Barbieri fra Montevideo vekket av en kapucinermunk som ba ham skynde seg inn til biskop Damiami.

Det viste seg at biskopen lå helt hjelpeløs under et voldsomt hjerteanfall. Erkebiskopen rakk å gi ham det siste sakrament før han døde.

I mellomtiden var også flere andre kommet til. Da de skulle gå ut av værelset, oppdaget de en liten lapp på nattbordet, hvor det var krotet ned noen få ord med nokså ubehjelpelig skrift:

«Pater Pio har vært her.»

Men Pater Pios legeme befant seg i hans kloster i Italia – på den andre siden av Atlanteren.

Katolske geistlige pleier i vår tid å være meget varsomme med å fortelle noe som går i retning av det mirakuløse, fordi det så lett fører til at kirken blir sjikanert for å være blitt hengende igjen i middelaldersk overtro (Hygen, 1978, s. 51-52).

 

Kilde: Hygen, Georg. (1978). Vitenskapen om det «Overnaturlige». Samtaler med professor Georg Hygen. Oslo: Delphi Forlag.