Om å få mest mulig ut av livet

 

Om å få mest mulig ut av livet

 

Asbjørn Kvalbein skriver:

En universitetsprofessor forteller fra en gang han ble invitert til å tale i en militærforlegning. Der ble han kjent med Ralph, en soldat han ikke kunne glemme. Ralph var blitt sendt for å møte ham på flyplassen. Etter at de hadde hilst på hverandre, gikk de ned til området der de skulle hente bagasjen.

Mens de var på vei gjennom ankomsthallen, ble Ralph stadig opptatt med forskjellige ting. Én gang fór han av sted for å hjelpe en eldre kvinne med en koffert som hun hadde mistet i gulvet. Den hadde åpnet seg, så sakene fløt utover. Et øyeblikk etter løftet han opp to småbarn så de kunne se julenissen, og snart var han borte hos noen som ikke kunne finne veien. Hver gang kom han tilbake til gjesten sin med et smil.

-Hvordan har du lært dette? spurte professoren.

-Hva da? svarte Ralph.

-Hvordan har du lært å være så hjelpsom?

-Å, svarte Ralph, -jeg tror det må ha vært under krigen.

Så fortalte han professoren om tiden som soldat i Vietnam, om hvordan jobben hans gikk ut på å renske opp i minefelt, og hvordan han ble vitne til at den ene etter den andre av vennene hans ble sprengt i luften.

-Jeg lærte meg å leve mellom fotspor, sa han. –Jeg visste aldri om mitt neste fotavtrykk kom til å bli mitt siste, så jeg lærte meg å få mest mulig ut av den tiden da jeg løftet opp foten og satte den ned igjen. Hvert skritt jeg tok, var en ny verden og en ny mulighet, og jeg tror jeg har sett det på den måten hele tiden siden.

Han hadde lært seg å leve minutt for minutt, og det ble et rikt liv som gjorde inntrykk på andre. Livets rikdom avgjøres ikke av hvor lenge vi får leve, men av hvordan vi lever i den tiden vi får (Kvalbein, 2003, s. 144-145).

Kilde: Kvalbein, Asbjørn. (2003). Verdier for livet. 365 ettertanker. Oslo: Lunde forlag. (Fotspor, 2. april)