Nå forstår jeg hvorfor jeg måtte ut og fiske

 

 

Nå forstår jeg hvorfor

 

jeg måtte ut og fiske

Magnus Sture forteller om en herlig sommerdag han dro ut på fisketur på havet sammen med to gutter på 13 og 14 år. Alt var vel, og de fikk mye fisk.

Men så satte nordavinden plutselig inn, og de drev bort fra fiskeplassen. Da var det tid for å ta opp fiskeutstyret og reise hjemover. Og så ville ikke påhengsmotoren starte.

Lenger nord lå det en motorbåt og fisket. Da Magnus så satte seg til årene, tok det ikke lang tid før smertene i brystet satte inn. Da visste han at de var i fare, og ba guttene om å ro. Etter at Magnus hadde tatt tabletter, kunne han ro rolig opp til motorbåten. Det viste seg å være en kristen bror fra nabobygda, og han tok båten med Magnus og de to guttene på slep hjem.

Dagen etter kom kona til motorbåtføreren, og da hun så Anne, søstera til Magnus, fortalte hun at Olav kom fra arbeid nokså sliten. Men han fikk det slik for seg at han måtte ut og fiske. Og da han kom hjem fra fisketuren, ropte han inn da han åpnet døra:

-Margot, nå er jeg fullt klar over hvorfor jeg måtte ut og fiske.

Og så fortalte han hva som hadde hendt.

Da Magnus fikk høre dette, takket han Gud som hadde forutsett situasjonen og ordnet det slik at de kom seg trygt til land (Bjerkrheim (red.), 1990, s. 39).

 

Kilde: Bjerkrheim, Trygve (red.). (1990). Hjelpen kom og andre fortellinger. Oslo: Gry forlag.