Om verdien av gode kontakter (mellommenn)

 

 

Om verdien av gode kontakter (mellommenn)

 

Under borgerkrigen i USA var det en ung soldat som havnet i store vanskeligheter. Både faren hans og broren hans var drept i krigen. Han dro derfor til Washington for å be om at president Lincoln måtte frita ham fra videre krigstjeneste, slik at han kunne reise hjem og hjelpe søsteren og moren med våronna på gården. Han fikk en kort permisjon av sine overordnede, kom til Washington og henvendte seg i Det hvite hus. Men der sa de:

-Du kan ikke få møte presidenten! Dra tilbake og slåss i krigen!

Dermed måtte soldaten gå sin vei. Motløs satte han seg opp på en parkbenk like ved Det hvite hus. Da kom en liten gutt opp til ham og spurte:

-Du soldat, du ser så trist ut. Hva er det som er galt?

Soldaten så på gutten og begynte å fortelle sin historie, at både faren og broren var drept i krigen, og at de trengte ham hjemme for at ikke familien skulle sulte.

Den lille gutten tok så soldaten i hånden og førte ham til baksiden av Det hvite hus. Han gikk gjennom bakdøra, forbi vaktene, forbi alle generalene og regjeringsmedlemmene og like inn til selve presidenten. Han trengte ikke en gang å banke på døra, men åpnet den og gikk rett inn. Der satt president Lincoln sammen med de nærmeste medarbeiderne sine og studerte kart. Presidenten så opp og sa:

-Hva kan jeg gjøre for deg, min sønn?

Og gutten svarte:

-Pappa, denne mannen trenger å snakke med deg.

Og der og da fikk soldaten legge fram sin sak for selveste presidenten, og han ble fritatt for militærtjeneste videre på grunn av den vanskelige familiesituasjonen (Kvalbein, 2003, s. 300-301).

Kilde: Kvalbein, Asbjørn. (2003). Verdier for livet. 365 ettertanker. Oslo: Lunde Forlag. (14. juli)