Guds varselskilt

Guds Varselskilt

 

 

Gud vil at vi skal fryde oss over å løpe på livets vei, men han vil også at vi skal holde oss borte fra de områdene som er merket ”Tynn is”! Dette er enkelt, for han har gitt oss klare varselsignaler i Bibelen.

 

Vi skal ikke bekymre oss og streve for å leve som en kristen. Når vi vandrer med ham i hans lys, eier vi en fullkommen frihet fra frykt, og vi behøver aldri å være redde. Hans hjerte banker 24 timer i døgnet, og så lenge det slår – og det vil si i all evighet – er vi fullkomment beskyttet mens vi tjener ham.

 

Gud elsker oss så høyt at han tilbyr oss alt i himmelen og på jorden. Han gjør oss endog til medarvinger med Jesus. Allikevel finnes det noen som frivillig velger å fjerne seg fra forsoningens dekke (Jesu blod) ved opprør og avgudsdyrkelse.

 

Å gjøre opprør vil si å nekte å være lydig eller å sette seg opp mot en annens myndighet. Gud er vår autoritet. Å gjøre opprør mot ham er å snu ryggen til alt det han tilbyr oss: Hans løfter, beskyttelse, velsignelse og kjærlighet. Gjennom hele Bibelen forteller Gud oss om de overveldende velsignelsene som kommer når vi underkaster oss hans absolutte kontroll. Men Bibelen forteller også om de forbannelser som opprør og motstand mot ham fører med seg.

 

Avgudsdyrkelse er en overdreven hengivenhet eller ærbødighet for en person eller en ting, en beundring som grenser til tilbedelse. Avgudsdyrkelse er ikke bare å tilbe et bilde eller en gud utenom Gud, det er også å hengi seg til sine egne ønsker og fornøyelser i stedet for å gjøre det han vil at vi skal gjøre for ham.

 

Når vi advares mot opprør og avgudsdyrkelse, er dette guddommelige varselsignaler som vi bør legge merke til. Bare på den måten kan vi bli beskyttet mot å gli bort fra Gud. Gabriel viste til 1. Kor. 10 og han lot meg se Moses og Israels barn, som var Guds utvalgte folk. Han viste meg hva det var som fjernet dem fra å være under skyen, som er et bilde på det å være under hans blods dekke i dag. Vers 1 sier: ”Brødre, dette vil jeg at dere skal vite: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet.” Alt var såre vel. De var utskilt fra Egypt, som var et bilde på verden, de var beskyttet og spart, og de hadde dette vidunderlige dekke over seg, - skyen!

Så står det: ”Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, og de spiste alle den samme åndelige mat og drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, denne klippen var Kristus. Likevel godtok ikke Gud de fleste av dem, for de ble slått ned der i ørkenen.” Legge merke til at selv om de hadde hatt overnaturlige opplevelser og skyen dekket dem, behaget de ikke Gud. Hvorfor behaget de ham ikke? ” . . . For de ble slått ned der i ørkenen.” Hvorfor? Fordi de begjærte onde ting. De gjorde opprør mot det Gud hadde for dem og tilba den avgud som heter selvbehag!

 

Hva er en ond ting? Det er å hige etter slikt som Gud sier vi skal la være, for han vet at de uunngåelig vil bringe ødeleggelse.

 

Se dette i lys av Guds skrevne Ord: ”Disse hendelsene er eksempler for oss. De skal lære oss ikke å ha lyst til onde ting, som de hadde. ”Dere skal heller ikke bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. For det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse. Heller ikke må vi drive hor, slik som noen av dem gjorde, så 23.000 mennesker ble drept på en dag” (1. Kor. 10, 6-8).

 

De falt i avgudsdyrkelse og satte noe annet i Guds sted. De kalte ham Herre, men lot gladelig være å gjøre det han ba dem om. Det samme skjer i dag. For en falsk lære blir forkynt rundt om i verden. Den sier at det ikke er noe galt i utukt! Disse falske lærere som Bibelen advarer mot, sier at dette er gammeldagse ideer, laget av en annen generasjon for å hindre den nåværende å ha det moro!

 

Dette budet ble ikke gitt for en eller to generasjoner siden. Gud ga det til israelittene for over 3000 år siden. Han tok det med i sin plan og i sitt Ord, fordi han hater denne synd. Han lar oss få vite at vår vi gjør opprør mot ham, begynner vi på den veien som leder bort fra forsoningens dekke.

 

Et ungt par som hadde ”levd sammen” etter disse nye morallovene, overga seg nylig til Herren. De ble veldig glade da de hørte at deres synder ble tilgitt, og de trodde først at de kunne fortsette å leve i synd. I likhet med så mange unge i dag var de blitt fanget i en livsstil som godtar utukt og andre former for opprør og avgudsdyrkelse. Priset være Gud, de forstod at de hadde tatt feil og giftet seg kort tid etter!

 

Noen mennesker viser en uhørt mangel på respekt for hva Gud har sagt. ”La oss heller ikke friste Herren, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av slangene” (1. Kor. 10, 9). Gud viste sitt hat over det de gjorde da de var ulydige mot hans ønsker for dem. Og da de murret mot ham, sendte Gud sin engel som slo ned 23.000 av dem!

 

Advarsel! ”Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det. Hold dere altså borte fra avgudsdyrkelse, mine kjære!” (1. Kor. 10, 12-14).

Kan du se hvordan Guds forsoningsdekke virker? Han overser og godtar ikke synden, men han vil at menneskene skal få høre den Gode Nyhet, slik at de kan søke og finne den kraft som kan løfte dem ut av disse syndene. Bare de som trosser ham og går sin egen vei, befinner seg på tynn is fordi de ikke har tatt hensyn til hans varselskilt. Gud leter ikke etter grunner til å fordømme deg, derfor har han satt opp disse varselskiltene. Hans hjertes rop er: ”Jeg vil så gjerne frelse deg, jeg vil at du skal ha liv og det i overflod!”

 

Advarsel! I Guds ord finnes det noen uforanderlige anvisninger hvor Gud åpenbarer sin plan, om hvordan han godkjenner sitt folk og dekker dem. Han stryker ikke ut sine advarsler og sitt kall til sitt folk om å vandre med ham og å leve for ham. De advarslene han har gitt står alle like fast, men han vil at de skal settes inn i sitt rette perspektiv. Han vil at de som elsker ham og ønsker å leve for ham, skal vite hvor trygge de er. Han vil imidlertid også at menneskene skal vite at den stien de vandrer på, kan lede dem ut i virkelige vanskeligheter dersom de ikke tar ham alvorlig.

 

Det faktum at byen har et fengsel, gjør ikke lovlydige mennesker bekymret. De kan enda vandre rett bort til en politibetjent, se ham inn i øynene, ta ham i hånden og hilse vennlig på ham. De behøver ikke bekymre seg, for de adlyder loven. På nøyaktig samme måte ønsker Gud at du skal kjenne det overfor ham.

 

Advarsel! Vær på vakt når de åndelige ting ikke lenger er så viktige! Det er mange, mange troende som befinner seg på sløvhetens vei. For sløvheten er ingen ting betydningsfullt. Det er en søvnig likegyldighet overfor Gud, en mangel på åndelig energi, dovenskap. Det er sløvheten som taler ut fra vårt indre vesen når vi sier: ”Det er enklere å bli hjemme. Det er så vanskelig å opparbeide begeistring og iver for det som hører Gud til. Jeg har noen andre ting jeg har lyst til å gjøre, så jeg vil ikke gå på møte i kirken i dag!”

 

Guds botemiddel: ”La oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg” (Hebr. 10, 25).

 

Husk – dersom du føler deg vissen og kald innvendig og det føles som en tung byrde bare å tenke: ”Nå står jeg foran en ny helg – og jeg er nødt til å gå i kirken. For et ork det er!” Vær på vakt! Fare! Tynn is! Advarsel! Vantro!

 

Gud vil at vi skal ha en levende fornemmelse av hva han gjør. Han vil at vi skal tro på det overnaturlige, for han er det overnaturliges Gud. Dersom du i ditt hjerte inntar en reservert holdning, vær på vakt! ”Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud” (Hebr. 2, 12).

 

Du har kanskje virkelig vært interessert i kirken og i å arbeide for Gud, men i tankene dine har en skeptisk ånd sneket seg inn. Du er reservert og er fylt av tvil og vantro. Begge deler er Guds fiender. Sier du at du tror på det overnaturlige og gir en grunn for å tro og ni grunner for ikke å tro, da er dine ord hule og tomme. Advarselen sier at du egentlig ikke tror på det overnaturlige, og at du i ditt sinn setter spørsmålstegn ved Guds handlemåte, uten at du er klar over det selv.

 

Det er lett å plassere seg litt på avstand som en reservert tilskuer og si: ”Jeg kan ikke engasjere meg for mye. Jeg er mer eller mindre nøytral.” Det finnes bare ikke noen nøytral plass. Enten trekker du den ene eller den andre veien.

 

Vi trenger å bli lik Peter og Paulus og noen av de andre disiplene som fulgte Jesus og var villig til å gi Gud hele sitt liv! Det gleder meg å kunne si at jeg tror ikke det har vært noen tid i verdenshistorien da Guds folk viet sine liv til hans gjerninger slik som nå.

Advarsel! ”Den frafalne får igjen for sin ferd!” (Ordspråkene 14, 14).

Når du begynner å falle fra, lenge før du har fjernet deg helt fra Gud, er du bare opptatt av det som angår deg selv, ikke av det som angår Gud. Dette er et advarende tegn.

 

Advarsel! ”Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større?” (Romerne 6, 1).

Guds nåde er et vidunderlig skjulested, men den gir ingen tillatelse til å synde. Guds nåde er noe vi ikke har fortjent, noe vi ikke kan kjøpe. En person som tror han kan gjøre hva han vil, gjør opprør mot Gud og befinner seg på tynn is!

 

Advarsel! ”Som hans medarbeider formaner vi dere nå at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde” (2. Kor. 6, 1). Guds nåde er en gave, og den skulle vi ikke ta imot forgjeves. Paulus sier dette i forbindelse med hva Gud gjorde for å bringe forsoningens dekke til oss, og han gir denne advarselen: ”Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. Som hans medarbeidere formaner vi dere nå at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde.” Gud gjorde dette for oss og hans ord gir oss en herlig visshet. Men han advarer oss mot å kaste vrak på det til fordel for verdslige fornøyelser. ”For han sier: Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag. Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!” Så forteller han oss hvordan vi unngår å kaste vrak på Guds tilbud: ”Vi vil ikke i noe gi mennesker en grunn til å bli støtt bort, for at ikke vår tjeneste skal bli spottet. I alt søker vi å vise oss som Guds tjenere.” (2. Kor. 5, 21 og 6, 1-4). Tenk deg at du nettopp har kjøpt en ny oppvaskmaskin til hjemmet ditt. Du fryder deg ved tanken på hva dette vil bety for ditt hjem og over alle timene du vil bli spart for når det gjelder kjøkkenarbeid. Så leser du rettledningen om hvordan du best skal utnytte den. Du oppdager et lite skilt der det står: ”Advarsel! For riktig og mest effektivt bruk gjør sånn og sånn!”

 

Hva ville skje dersom du plutselig tenkte: ”Jeg kan ikke ha denne maskinen i hjemmet mitt! Det er ikke sikkert at den virker slik den skal.” Et lite øyeblikk så du ikke lenger alle fordelene, men festet blikket på det lille varselskiltet. I tanken ble dette forstørret og overskygget fullstendig alle fordelene. På samme måte er det med Guds løfter for den som er åpen for det Gud har gjort og vil gjøre. Vi kjenner Guds løfter og hans velsignelser, og utstyret er førsteklasses. Vi gleder oss over Guds godhet og over at hans løfter vitner om at han bryr seg om oss. Han har aldri sviktet eller brutt et eneste ord i sine løfter. Hans garantier er uten grenser. Likevel finnes det et varselskilt, og det er satt der for å hjelpe deg.

 

Et rødt lys blinker ved jernbaneovergangen når toget kommer, for å forhindre at vi blir drept! En brannbil har sirenen på for å varsle oss om at den kommer! En ambulanse eller en politibil bruker blinklys når det er fare på ferde, og ulet fra sirenene advarer oss slik at vi kan svinge ut og ikke være i veien. Feberen forteller oss om sykdom eller infeksjon.

 

Alle disse signalene er gode, og det er også Guds varselskilt. De bevarer oss like effektivt fra å bli drept åndelig, som det røde blinklyset ved jernbaneovergangen bevarer oss fra å bli drept fysisk. Gud elsker oss så høyt at han har satt opp varselskilt langs hele livets vei – for å bevare oss!

 

 

Kilde: Boka "Engler i oppdrag" fortalt av Roland Buck / Charles& Frances Hunter