Bokanbefaling: "Faste & Bønn"

Dr. Franklin Hall sin bok "Faste & Bønn" er først og fremst en fordypning i faste, som vil si å ikke spise.  Tradisjonelt sett er vann det eneste en tilfører kroppen under en faste, som kan være å hoppe over et måltid eller å ikke ta til seg mat i en periode på over 40 dager. I tillegg til de mange åndelige velsignelsene som en hellig faste fører med seg, tar forfatteren også med de kroppslige effektene av faste. Boka inneholder videre en rekke vitnesbyrd om personer som har opplevd åndelig fornyelse, vekkelse, utdrivelse av demoner, samt tegn og under. Mange får sine sykdommer helbredet under faste og mange får ny energi og blir mindre deprimerte.

Fasten hører til en større salvelse, som gir oss Den Hellige Ånds ild i våre hjerter. Den graver dypt ned i det åndelige kildevell, og der er det fullt opp av næring til vekkelseskraft for oss. Vekkelseskraft som vinner fortapte sjeler for Kristus og gjennom oss sprer vekkelsens ild til andre. Bønn er også en slik oljeprodusent, men mange av oss praktiserer bønn alene – uten faste – og derfor stopper det ofte opp. Fasten er like nødvendig for vårt åndelige liv som surstoffet er for å holde en flamme ved like.

En kjent helbredelsesevangelist fortalte følgende til forfatteren: ”Når jeg lever fastelivet, er gaven i full virksomhet. En engel åpenbarte seg for meg og sa: ”Ingen sykdom skal kunne stå seg mot deg, til og med kreft må vike.” Det er ikke noe som har sviktet på dette området når jeg lever fastelivet og venter på Herren.”

Thomas H. Lymons gir i boka sitt vitnesbyrd om fastens makt til å drive ut demoner (se Matteus 17, 14-21): ”Før jeg begynte å faste, hadde jeg aldri i mitt liv sett en demon. Jeg visste ikke en gang at de hadde inntatt kroppen min, men nettopp i det øyeblikket sykdommen forlot kroppen, så jeg dem virkelig i rommet der jeg oppholdt meg. Og da de var drevet ut, ble jeg befridd fra flere plager jeg hadde hatt i kroppen. Jeg var helbredet, fullstendig sunn og frisk.”

Charles E. Robinsen har skrevet en traktat om faste. I denne understreker han noe vi ønsker å fremheve. ”Denne artikkelen ville være ufullkommen uten en alvorlig advarsel. Satan vil ikke forsømme sjansen til å få den fastende inn i en fariseisk oppfatning av frelse ved fortjeneste (Luk. 18,11-12). Men det var tolleren som ble rettferdiggjort, han som altså ikke hadde noe å rose seg av. Satan ga fariseeren den tanken at han hadde noe som Gud i sin rettferdighet ikke kunne motstå. Den samme taktikk prøver Satan overfor den fastende. Gud har lovet å belønne en trofast, fastende sjel. Men belønningen kan vi ikke kreve som om vi skulle ha noe å rose oss av (Ef. 4,8-9). Uansett om fasten er kort eller lang – vi er likevel alltid ”uverdige tjenere” som bare har ”gjort det vi var skyldige å gjøre” (Luk. 17,10).

Kristne mennesker mottar av og til velsignelser fra Gud ved en hellig faste, men det bedrøvelige er at de tillater stolthet og selvtilfredshet å komme inn i hjertet, og de blir helt eller delvis berøvet velsignelsen. En må også unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet på noen måte, både under og etter fasten. I alle ting må en søke å ære Gud.

Å faste er ikke behagelig. De er heller ikke det behagelige en søker eller venter, men det som oppbygger ens ånd. Hvis en bare konsentrerer seg om fastens positive betydning på det naturlige området – når den blir riktig gjennomført – mener vi ikke at det kan kalles en ”hellig” faste. Hvis altså en faste hovedsakelig gjelder større fremgang i forretninger, selvisk, naturlig velferd og andre personlige saker eller utelukkende helbredelse, da er en slik faste ikke til behag for Gud. ”Dere driver jo handel på fastedagen og presser arbeidsfolkene hardt. Når dere faster, blir det strid og trette, og i ondskap slår dere med neven. Der faster ikke slik i dag at bønnen høres i det høye” (Jes. 58,3-4).

Hvis vi har andre motiver for vår faste enn at Jesu navn blir herliggjort, blir fasten kun et kjødelig tiltak. En ”hellig” faste forutsetter en helt uselvisk innstilling og en bestemt innvielse til Jesus. Da faster vi ikke bare med blikket festet på våre behov og problemer, men på Jesus, han som vet om alt, og som vil se til våre hjerters behov.

Fasten er et symbol på sorg. Vi bøyer oss i ydmykhet og anger. Det er svært lite behagelig for ”kjødet”. En kjenner svært liten glede – om noen i det hele tatt – ved å ”søke Guds rike” i en slik prosess. Prøver en å faste på noe annet grunnlag, blir det en uriktig faste.

Kilde: Faste & Bønn av dr. Franklin Hall