90 år siden Luftsynet over Grimstadfjorden

Lysende Kristusskikkelse over Grimstadfjorden 15. juni 1934

Fredag 15.juni 1934 ble en skinnende og lysende Kristusskikkelse sett over Grimstadfjorden av et femtitalls mennesker. Det var skyfri himmel og solskinn da hendelsen inntraff - et eiendommelig og strålende vakkert luftsyn som ble iakttatt både fra byen og omegnen.

Her er fru Johanna Warholm Unsdals nedskriving av beretningen til Godhart M. Terjesen, øyevitnet som først fikk øye på fenomenet.

Hun forteller: -Er glad for å få det direkte fra den av øyenvitnene som fikk se det klarest, nemlig bestyreren for Bøndernes Salgslag i Grimstad, som nå har Gartnerhallen nede på kaien. Hans navn er Godhart M. Terjesen - og han fortalte da:

«Det var ved tretiden, fredag 15. juni 1934. Det var fint vær, klart med blå skyfri himmel, sola skinte. Men det blåste sterkt med skinntoppende små bølger på sjøen, og i Gundersens hekk, like ovenfor meg, sang en masse fugler med høy røst.

Men da Jesus viste seg på himmelen, la stormen og bølgene seg og sjøen ble blikkstille og blank, og fuglene holdt opp med å synge i hekken.

Først viste det seg en vakker sky langt borte i form av et fly, og den kom nærmere med stor fart. Ettersom den nærmet seg, så vi at den manglet midtparti, men da den kom over fjorden, ut mot havet, steg det ut av den, der hvor midtpartiet skulle ha vært, en Kristus-skikkelse med opprakte hender. Så senket de seg mer ned, slik som den kjente Thorvaldsens Kristusfigur, liksom velsignende.

Jesus hadde liksom en hvitglinsende myk, fotsid kjortel som beveget seg som et bløtt gevant omkring Ham, men de bare føttene viste seg og kunne sees nedenfor kanten. Håret hang bølgende til skuldrene, og Hans ansiktsuttrykk var så lysende mildt og kjærlig, så rent og skjønt.

Men da Han snudde seg mot Rønnes, så jeg klart hvordan tårene rant nedover kinnene Hans. Noen så til og med øyevippene klart og hvordan han beveget øynene. Kristusskikkelsen var omgitt av flere hvite engleskikkelser både over og under Ham.

Dette så vi alle, nesten 50 mennesker. Av disse var mange tilreisende. Vi så fenomenet i over 15 minutter på himmelen.

Selv løp jeg rundt for å varsle så mange som mulig. Jeg ringte også til Adressetidendes redaktør Knut Dyvik, som med hustru og flere andre også fikk se det.

Jeg løp også opp til min mor og noen andre troende kvinner hvor det var bønnemøte, og jeg som ikke var frelst den gang, ropte til Gud om at jeg måtte få nåde og bli med Jesus. Jeg var nemlig helt overbevist om at det nå var øyeblikket da Jesus kom for å hente Sine, før den siste store antikristelige trengselen brøt ut.

-Jeg overga meg da til Gud.

Det var en så mektig Guds kraft ved dette syn, at jeg ble helt avmektig i mitt legeme og kunne ikke holde meg oppreist og sank sammen på bakken og ropte om at jeg ikke måtte bli latt tilbake, men bli med Jesus, av nåde, for Jesu blods skyld, som nå renset meg fra all min synd.

Også på mange andre gjorde dette varselssyn et meget sterkt inntrykk.

En fotograf og noen kvinner løp for å hente fotoapparat, men da de kom tilbake, var synet vekk.

Det stod nesten i en halv time - til sist sto det kun tilbake en alterkalk (min mor så også et brød).

Men synet oppløste seg ikke, men:

Jeg så hvordan Jesus gikk innover i en blå himmel og forsvant.

Og en mindre hvit engleskikkelse viste seg med armen løftet som til velsignelse og stod der en stund, så forsvant de.

Så tok sjøen atter til å storme som før, og alle fuglene i hekken begynte igjen å synge. Og så var alt som før. Men alle måtte vi si: Vi glemmer det aldri.

Det ble ringt fra Oslo, Tidens Tegn, Dagbladet og Kristelig Ukeblad, og ingen kunne bortforklare dette herlige luftsyn og varseltegn fra Han som er, som var og som kommer meget snart.»

En sjømann fortalte det på denne måten:

-Jeg har sett alle slags rare skyer, like fra den bittelille sky som man ser på klar himmel og som blir til tyfon, og til perlemorskyer som er så sjeldne at vitenskapsmenn blir glade når man beskriver dem. Men maken til sky som den jeg nå så, har jeg ikke sett.

Nevn ikke navnet mitt, for da tror alle at det er en skipperskrøne når jeg sier at det var en Kristusfigur på den blå himmelen over Grimstad ved halv fire tiden fredag den 15. juni 1934. Tilfeldigvis så jeg opp mot himmelen som vi sjøfolk pleier å gjøre – og jeg ble stående stum over synet.

Kilde: Grimstad Adressetidende, 12. juni 2004