Nær døden-opplevelsen til Audun Myskja

 

 

Nær døden-opplevelsen til Audun Myskja

 

Audun Myskja (f. 1953) hadde store helseproblemer da han var ung, i form av alvorlige spiseforstyrrelser. Han var annerledes og følte seg utenfor. Blant annet opplevde han et forventningspress som gjorde ham syk. Da han var 21 år gammel, ble han liggende alene på en rom i flere uker, uten å ta til seg verken mat eller drikke. En ung mann var i ferd med å dø.

-Plutselig skjedde det noe merkelig; Det kom en tanke. Ikke fra hjernen, den kom fra periferien. «Nå skal jeg dø.» Jeg var avkreftet, orket ikke å spise eller drikke.

-Det rare var at den tanken ga meg fred. Jeg følte en forsoning. Akkurat som noe i meg løftet meg ut av kroppen som fortsatte å eksistere. Så ble jeg løftet videre inn i et fløyelsmørke. Og der var det en slags nåde. Jeg kunne bare ligge og hvile som om alt ble forsonet. Jeg ble tatt videre inn i et rom hvor jeg kunne se i et fugleperspektiv at det fantes en større virkelighet.

 

Og fremfor alt så jeg at det fantes en kjærlighet, større enn det jeg hadde funnet i de vanlige relasjonene. Midt i dette ble jeg vár en lyskilde. Det var ikke som å skru på et lys i et rom. Det var noe som gradvis kom. Det kom også fra periferien. Innover. Og ble noe som ble en slags opplyst tilstand som fylte mørket. Som var en stor del av opplevelsen. Og i den tilstanden ble jeg vár en skikkelse. Fysisk eller ikke. Det kan jeg ikke si. Det var en skikkelse som kommuniserte til meg ordløst. Og det var tydelig at den skikkelsen visste alt om livet mitt. All min elendighet, alt det jeg har prøvd. Ikke fått til. Men uten å dømme. Det var akkurat som om den skikkelsen ga meg sine øyne slik at jeg kunne se ting fra en annen synsvinkel. Det som var mine unevneligheter, min uartikulerte aggresjon, i det lå det et råmateriale. Et råmateriale til noe ekte. Som jeg ikke hadde funnet noen form på. Eller kunne ta ut i verden. Men som var meg… Den ekte meg som kunne finnes i verden. Jeg skjønte hvorfor livet mitt hadde nådd en grense. Jeg så at jeg sto på en terskel. Jeg kunne forlate det fysiske livet som Audun Myskja, og Audun Myskja ville være død på jorda.

Deretter ble jeg vist en mulighet. Det var en veldig rar opplevelse. Som om det lå en kontrakt der. Jeg kunne enten forlate jorda. Gå videre. Eller vende tilbake. Men det var en kontrakt. Skulle jeg gå tilbake, måtte jeg bli lege. Og måtte vie livet mitt til å prøve å utvide medisinens agenda med den dimensjonen jeg hadde blitt vist, så godt jeg kunne. Det var som det øyeblikket definerte livet mitt. Som en pakt. En pakt som ble beseglet der og da. Folk har spurt meg: «Hvem var den skikkelsen, var det Jesus?»

-Jeg aner ikke, men den skikkelsen hadde en allvitenhet. Den kunne vise meg absolutt alt om livet mitt.

-Som forsker kunne jeg ønske at jeg kunne tvile på om det eksisterer noe mer enn den fysiske kroppen og at livet bare fins i hjernen, men den opplevelsen tok fra meg det. Det er en bias jeg har med meg i forskningen, det må jeg være ærlig på.

 

 

Kilde: NRK Fyrtårn (episode 1) Fyrtårn - NRK TV