Himmelstigen: Litt fra trinn 13 (Åndelig likegyldighet)

 Himmelstigen: Litt fra trinn 13 (Åndelig likegyldighet)

«Likegyldigheten paralyserer sjelen, sløver ned sinnet, fører til neglisjering av åndelige øvelser og fiendtlighet mot avgitte løfter. Det er en godkjennelse av verdslige ting. Det er en stemme som sier at Gud ikke er nådig eller kjærlig mot menneskene. Det er latskap i salmesangen, svak bønn, en stahet etter å få gjøre tjeneste, en iver etter håndarbeid, men likegyldighet i det som kreves for å nå lydighet.»

Den åndelige likegyldigheten er den eneste lidenskapen (om dette er riktig ord for den) som ikke kan vendes til det gode, for den er ikke så mye en lidenskap som et fravær av lidenskap.

Hl. Johannes sier treffende at åndelig likegyldighet er en form for latskap som kommer over oss bare når det gjelder vårt åndelige liv. Og den kan ofte bære preg av en påtatt iver, energi og travelhet.

Vi har vel alle erfart denne følelsen. Når tiden er kommet for å si bønnene våre eller til å gå i kirken, tenker vi: «Jeg er trøtt. Jeg har jobbet hardt hele uken. Nå fortjener jeg å slappe av.» Men vi er ikke for trøtte til å reise ut og ta et par glass, eller en annen åndelig unyttig aktivitet. Enkelte hevder at Den guddommelige liturgien [gudstjenesten] begynner for tidlig for dem, men samtidig har de ingen problemer med å stå opp tidligere for å gå på jobb eller hente en venn på flyplassen.

Denne likegyldigheten eller latskapen dreier seg enkelt sagt om at det åndelige livet får andreplassen i livet vårt, og blir underlagt det som er beleilig. Vi ser ikke på det som like viktig som andre ting. Hvis jeg ikke møter opp på jobb, kan jeg få sparken. Hvis jeg ikke står opp tidlig for å reise til flyplassen, må vennen min stå og vente. Ofte gir vi ikke bønn og tilbedelse samme verdi og prioritet. Naturlig trøtthet kan selvsagt spille en rolle. Det er naturlig at vi av og til er så slitne at vi ikke har tid eller energi igjen til å be så mye. Men det er trøtthet, ikke likegyldighet. Likegyldighet er å ha tid og energi, men å ikke bry seg nok til å bruke den på det åndelige livet. Samtidig har vi plenty av tid og energi til underholdning, arbeid, familie og andre aktiviteter.

HVA KAN VI GJØRE?

Hva er så løsningen på problemet med åndelig kjedsomhet? Hvordan kan vi unnslippe denne likegyldigheten og den åndelige latskapen? Hl. Johannes foreslår to ting: å tenke på våre synder, og å tenke på de evige velsignelsene som venter de trofaste.

"Den som sørger over seg selv, lider ikke av likegyldighet. Så denne tyrannen bør overvinnes av minnet om synder vi har begått, hardt manuelt arbeid og korrigeres ved tanken på de kommende velsignelser."

Det finnes også andre enkle ting som kan hjelpe oss. Synet av et ikon hjemme, lukten av røkelse, lyden av kirkesang - disse kan ofte vekke oss opp fra likegyldigheten. Sansene våre er i sannhet en port til det himmelske. I hvert kristent hjem bør det være ikoner, røkelse og kirkesang. Hvert kristent hjem bør være som en liten kirke med et bestemt sted satt av til bønn (ortodokse hjem kaller gjerne dette for et bønnehjørne), og med et ikon i hvert rom. Disse kan vi bli så vant til at vi ignorerer dem mesteparten av tiden, men innimellom får vi øye på dem, og vårt sinn bringes tilbake dit det bør være.

Vi bør også sette av tid til stille refleksjon og lesning av Bibelen. Dette kan og bør gi oss en trang til å be. Det trenger ikke å ta så lang tid heller. Et kapittel i Bibelen hver dag tar ikke lang tid, men vi bør lese oppmerksomt og under bønn, og meditere på meningen av det vi har lest.

Ifølge hl. Johannes er bønn den åndelige latskapens største fiende.

Kilde: Papavassiliou, Vassilios. (2013/2023). 30 steg til hellighet. En guide til kirkens tidløse klassiker Himmelstigen. Follese: Efrem forlag.