Himmelstigen: Litt fra trinn 27 (Indre stillhet)

 Himmelstigen: Litt fra trinn 27 (Indre stillhet)

 

«Indre stillhet i kroppen er eksakt kunnskap om og kontroll over følelsene og det en sanser. Indre stillhet i sjelen er eksakt kunnskap om egne tanker og er et ugjennomtrengelig sinn.»

 

De som tilnærmer seg Gud gjennom filosofi, er fulle av tanker og distraksjoner, men de som står i Hans nærvær, forstummer. De første vurderer teorier om Gud, mens de andre kjenner Ham personlig som Herre, Mester, Far og Venn. Det bør derfor ikke overraske oss at indre stillhet ikke bare er munker og eneboeres kall, men alle kristnes. For vi er alle kalt til å kjenne og å elske Gud og å stå foran Ham i frykt, ærbødighet og ydmykhet.

 

Når man begynner å jobbe for å oppnå indre stillhet må man tilbringe tid i ensomhet. Og en må unngå bråk og distraksjoner når det er mulig. I ensomheten søker man så forening med Gud gjennom bønn. Indre stillhet er å tilbe Gud uten opphør og å vente på Ham.

 

Frukten av mange år i sann bønn er en indre stillhet som ikke lenger blir forstyrret av bråk og ytre distraksjoner:

 

«Begynnelsen på stillhet er å avvise alt bråk fordi det vil uroe sjelens dyp. Sluttpunktet er når en ikke lenger frykter bråk og sjelens uro fordi en er blitt immun mot det.»

 

Dersom vi søker ensomheten ikke fordi vi lengter etter å bli forenet med Gud, men bare fordi vi liker å være alene eller fordi andre mennesker irriterer oss, da vil ensomheten være til hinder for vårt åndelige liv heller enn til hjelp. Dersom vi ser at lidenskapene ikke minsker etter å ha tilbrakt tid alene, da praktiserer vi ikke indre stillhet, men bare ensomhet.

 

«Dette er tegn på stillhet praktisert på feil måte: få åndelige skatter, økende sinne, voksende bitterhet, minkende kjærlighet og en bølge av æresyke.»

  

Før vi oppnår stillhet oppfatter vi folkemengder og bylivet som frustrerende og bråkete steder, men den som oppnår fullkommen stillhet kan ha fred hvor som helst.

 

HVA KAN VI GJØRE?

Hva kan vi gjøre som ikke er kalt til et eneboerliv for å oppnå stillhet? Det er ikke én enkelt metode som passer for alle.

 

Noen finner fred og stillhet i lesing. Andre i håndarbeid eller kunst. Atter andre i musikk. Selv om disse kan virke som nøytrale og ikke særlig åndelige aktiviteter, dersom de hjelper oss til å oppnå et visst mål av stillhet, bør en ikke være for rask med å avfeie dem som åndelig unyttige.

 

En annen ting vi kan gjøre er å sette av tid hver dag til å roe oss ned. Selv en eller to små stunder hvor vi trekker oss tilbake, kan være til stor hjelp. Noen er så heldige å jobbe i nærheten av en kirke hvor de kan være i ti minutter i løpet av lunsjpausen. Jeg vet om folk som har hatt stort utbytte av en slik mulighet. Andre kan greie en halvtime i ensomhet hjemme i bønnehjørnet eller på kontoret hver kveld.

 

Men hva bør vi gjøre med de få mulighetene vi har til å være alene? Det er ikke alltid nødvendig å snakke til Gud. Men ofte vil tanker og bekymringer forstyrre vår stillhet. En ting vi kan gjøre, er å bruke litt tid på å lese i Bibelen. Noen liker å bære med seg et lite nytestamente som de kan lese i ledige stunder (på bussen, toget, i lunsjen eller i kirken).

 

Skriften bør leses under bønn. Og en bør ikke lese for å lete etter informasjon. Det finnes en tid og sted for å studere og analysere Skriften, men når formålet er å oppnå stillhet, bør vi i stedet lese den som vi hadde lest en bønn.

 

Husk at Gud taler til deg, og Han kaller deg til å leve ut evangeliet, ikke bare ha kjennskap om det.

 

Det er noe annet også som har hjulpet mange til å oppnå indre stillhet:

 

«La minnet om Jesus være hos deg i hvert et pust. Da vil du verdsette verdien av stillhet.»

 

Her viser hl. Johannes trolig til det å praktisere Jesusbønnen. I et tidligere kapittel sa vi at Jesusbønnen er så konsis at den kan gjentas innvendig i enhver situasjon. Formålet med dette er å helliggjøre tiden og å skape indre stillhet. Vi renser våre tanker og handlinger ved gjentatte påkallelser av Jesu navn.

 

Jesusbønnen finnes i flere varianter. Den lengste og vanligste er som følger: «Herre Jesus Kristus, Guds sønn, forbarm Deg over meg, en synder.» En kortere versjon; «Herre Jesus Kristus, forbarm Deg over meg», brukes også. Noen har nytte av å bruke et bønnekjede for å holde sinnet fokusert på bønnen når tankene begynner å vandre. Det ligner en del på en rosenkrans hvor man repeterer bønnen for hver gang knuten passerer mellom tommel og pekefinger.

 

Men vi bør passe på at bønnekjedet ikke blir brukt til å vise fram bønnelivet vårt (se Matt. 6, 5-6). Det er best å gjemme den i lommen og ellers bruke den så diskré som mulig. Det er en hjelp i bønnen, og når du ikke kan bruke det i skjul, kan fingrene brukes for å hjelpe konsentrasjonen.

 

Dette er bare noen få enkle forslag til hvordan en kan oppnå et lite mål av stillhet midt i et travelt liv. Men tro ikke at du kan oppnå fullkommen stillhet ved å bruke bare en liten mengde tid i ensomhet og bønn. Mesterne på feltet brukte årevis i askesens støpeform. Det betydde mange timer daglig fullstendig overgitt til innstendig bønn, tilbedelse og kontemplasjon. Det finnes ingen rask og enkel vei til fullkommen stillhet. Likevel vil litt tid tilbrakt i oppriktig bønn hver dag føre oss nærmere Gud enn mange år med tom uoppriktig bønn. Så fatt mot, for stillheten er en virkelig mulighet for oss alle dersom vi virkelig elsker Gud med alt hva vi er.

 

Kilde: Papavassiliou, Vassilios. (2013/2023). 30 steg til hellighet. En guide til kirkens tidløse klassiker Himmelstigen. Follese: Efrem forlag.