Himmelstigen: Litt fra trinn 29 (Lidenskapsløshet)

 Himmelstigen: Litt fra trinn 29 (Lidenskapsløshet)

 

Det høyeste nivået i dyden er tilstanden som kalles lidenskapsløshet. Da mener vi ikke manglende evne til å oppleve lidenskaper, men å ha fullstendig herredømme over dem. Lidenskapsløshet er den tilstanden hvor alle lidenskapene er blitt til dyder:

 

«En lidenskapsløs sjel er fordypet i dyder, akkurat som en lidenskapelig sjel er det i nytelse.»

                                                       

Til nå har jeg prøvd å bidra med råd og praktiske tips til hvordan vi kan applisere Stigen på våre liv, ved å gå i kamp mot lidenskapene og øke dydene. Men det kan jeg ikke gjøre med lidenskapsløsheten. For ingen kan oppnå den før en har oppnådd alle dydene, renset sansene, underlagt instinktene til Åndens vilje og mestret uopphørlig bønn.

 

«Slik en kongekrone ikke har bare én juvel, slik er lidenskapsløsheten mangelfull dersom vi mangler bare én av de vanligste dydene.»

 

Å være lidenskapsløs er «å helliggjøre sinnet og å frakoble det alle materielle ting. Og den gjør det på en slik måte at etter at en har seilt inn i denne himmelske havn, vil en tilbringe store deler av sitt jordiske liv i henrykkelse. Som om en allerede er i himmelen, og en løftes opp til kontemplasjon av Gud.»

 

For de fleste av oss forvrenges dydene av lidenskaper, synder og begjær. Våre gode intensjoner er blandet med skjulte agendaer og vår oppfatning av Guds vilje overskygges av våre begjær. Det er grunnen til at vi ofte tar feil av vår egen vilje og Guds. Bare de lidenskapsløse – disse dyrebare få – er virkelig i stand til å kjenne Guds vilje. For den som har oppnådd lidenskapsløshet «gjør opplysning at Guds vilje blir til (…) en slags indre stemme. Han er hevet over all menneskelig lære.

 

Når et menneskes sanser er fullkomment forenet med Gud så blir det Gud har sagt på mystisk vis klargjort. Men når det ikke er noen forening på dette viset, er det ekstremt vanskelig å snakke om Gud. (…) Den som snakker om Gud uten å kjenne Ham, taler bare om sannsynligheter.»

 

GUDDOMMELIGGJØRELSE / THEOSIS

Lidenskapsløshet kan kanskje sees som et synonym til et annet viktig ord i ortodoks teologi og åndelighet: guddommeliggjørelse eller theosis. Det betyr å oppnå gud-likhet, eller som talløse kirkefedre har formulert det: «Det Gud er av natur, er vi kalt til å bli av nåde.» Slik at vi kan «få del i guddommelig natur» (2 Pet 1,4).

 

Theosis eller lidenskapsløshet kan ikke oppnås ved hjelp av sinnet, med bare ved erfaring, altså ved synergi. Vi kan ikke bli frelst ved tro alene, av nåde alene eller ved gjerninger alene. Dette prinsippet ligger i hjertet av ortodoks mystisisme. Det er grunnen til at bønn står så sentralt i kristen åndelighet. Teologiske studier, å lese i Skriften, å utføre veldedige gjerninger – alt dette er godt i seg selv. Men bønn er større enn dem alle fordi det innebærer en personlig relasjon til Den Hellige Treenighet. Dess renere vår bønn er, og mer uopphørlig den blir, dess mer vokser vi i lidenskapsløshet. Og dess mer vi vokser i lidenskapsløshet, dess nærmere kommer vi til Gud. Og dess mer ligner vi på Kristus.

 

«Den lidenskapsløse mannen lever ikke lenger for seg selv, men det er Kristus som lever i ham» (jf. Gal 2,20).

 

LIDENSKAPSLØS KJÆRLIGHET

Dersom det virkelig er sant at «Gud er kjærlighet» (1 Joh 4,8) da er theosis, eller forening med Gud, å oppnå fullkommen kjærlighet. Så når alt kommer til alt, hva er egentlig meningen med den endeløse omvendelsen og det asketiske livet? Svaret er guddommelig kjærlighet. Dess større vår lidenskapsløshet, dess større vår kjærlighet.

 

«Å ha lidenskapsløshet er å ha fylden av kjærligheten. Med det mener jeg at Gud fullt bor i dem som ved lidenskapsløshet er blitt rene i hjertet, og da får se Gud» (Matt 5,8).

 

Kilde: Papavassiliou, Vasilios. (2013/2023). 30 steg til hellighet. En guide til kirkens tidløse klassiker Himmelstigen. Follese: Efrem forlag.