-Hva var hennes store feil?

-Hva var hennes store feil?

I boka "Paradiset, Den Hellige Stad og Tronens Herlighet" forteller Seneca Sodi om sine opplevelser fra Paradiset. Blant annet fikk han ved en anledning se en kvinne ankomme Paradis. Hun hadde ikke fulgt Jesu oppfordring om å samle seg skatter i Himmelen. Han forteller:

”I dette øyeblikk så jeg en kvinne som steg ut av en vogn. Hun virket så forvirret at hun ség i kne da en av tjenerne nærmet seg henne. Hun kastet sine hender opp og skrek i bestyrtelse:

 

”Å, min Gud! Jeg er ikke verdig og passer heller ikke for denne herligheten. Å, kan jeg noen gang komme i et rett forhold til Gud?”

 

Hun lukket sin øyne nesten bevisstløs av forvirring, og det så ut som om hun ikke kunne snakke da hennes tjener henvendte seg til henne med høyst kjærlige ord. Til sist åpnet hun sine øyne og så seg omkring i undring og forbauselse og ropte ut:

 

”Å, disse hvite klærne, disse gylne beger, livsens trær og blomstrende blomster! Jeg er ikke verdig dem. Har jeg virkelig rett til å være her og til alle disse skjønne trærne som bugner av slik herlig frukt? Å, ved Guds barmhjertighet! Jeg var slik en stor synder.

 

”Ja, virkelig,” svarte hennes fører. ”Men dine synder har alle blitt tilgitt. Englene gjør ingen feil. Du har rett til disse trærne, for du er Hans som du har trodd på, ja, de er dine, for du er Hans.”

 

I det øyeblikk sto hun opp på føttene sine og sa: ”Men har jeg bryllupsklærne på? Jeg prøvde alvorlig da vognen kom for å hente meg. Jeg var i en slik dyp nød og var så forvirret i min sjel, da jeg visste at jeg ikke var forberedt for en så stor forandring.”

 

”Du har blitt frelst, mitt barn”, sa hennes tjener. ”Men som gjennom ild. Du var ikke en tro Guds tjener, du bygde ikke med gull, sølv eller kostelige steiner, men med tre, høy og strå, som ilden har brent opp. Gud kan ikke belønne deg stort nå. Disse uendelige velsignelsene som ligger spredt ut foran deg i alle retninger, kan du få del i litt etter litt når du er blitt forberedt for dem. Vær tro i de anledninger som du nå har, for mye ligger foran deg som må gjøres. Forfremmelser som burde ha funnet sted i verden, må finne sted her, før du kan gå til gatene i Staden, eller se Jaspismurens skinnende herlighet. Bli med meg og jeg vil hjelpe deg til et nærmere kjennskap til Kristus og Hans evige frelse og kongerike.”

 

Nå sa jeg til den eldste ved min side: ”Kan du forklare for meg hennes store feil?”

 

”Ja visst,” svarte han. ”Hun representerer en meget stor klasse i verden som ikke har gjort god bruk av jordiske muligheter. Hun var aldri dypt interessert i sin frelse før tiden like før sin død. Ser du ikke hvor skrøpelig og mager hun ser ut, og hvor lite klær hun har på seg, kun en kjole! Hennes anger har vært ekte, og hennes tro aksepterte løftene om evig liv i hennes Herre, og hennes tilgivelse har vært fullstendig. Men hun har bare gjort lite bruk av nåden og har opplevd nesten ingen vekst for sin sjel. Hun føler nå, slik som alle sjeler gjør og må føle, sitt store tap. Hun har ingen skatter gjemt i Himmelen. Paradiset i seg selv virker for godt for henne, men Gud vil i Sin store nåde ha henne med. Disse trærne er for henne. Bladene deres er fulle av helbredende kraft. Ingen som ikke har mottatt det evige livs gave og blitt født på ny, vil noen gang bli brakt av englene til denne herligheten. Mange, dessverre, går i fortapelsen på jorden med Forløserens utstrakte armer av kjærlighet og nåde i sikte, fordi de ikke vil motta Hans nådige hjelp. De elsker syndens fornøyelser mer enn Gud og disse evige gleder og fornøyelser som er ved Hans høyre hånd her for alltid.”

 

”Å, velsignet være Kristus,” ropte jeg. ”Du som er fylt med evig kjærlighet og nåde for Ditt folk, at til og med i de siste øyeblikk av livet, som en døende tyv, kan bli snappet vekk fra dødens tenner! Men, å, hennes store tap, hvor synd!”