Undervisning om oppvekking av døde

1. Kongebok 17, 17-24

Etter disse begivenhetene skjedde det at sønnen til kvinnen som eide huset, ble syk. Sykdommen hans var så alvorlig at det til slutt ikke var livspust igjen i ham. Så sa hun til Elias: "Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne meg om min synd, og for å la min sønn dø?" Han svarte henne: "Gi meg din sønn!" Så tok han ham ut av fanget hennes og bar ham opp til rommet ovenpå, der han bodde, og la ham på sin egen seng. Så ropte han til Herren og sa: "Herre min Gud, har Du også ført det onde over denne enken som jeg bor hos, at Du lar hennes sønn dø?" Han strakte seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren og sa: "Å Herre min Gud, jeg ber Deg, la guttens sjel komme tilbake til ham!" Da hørte Herren Elias røst. Guttens sjel kom tilbake til ham, og han var igjen i live. Elias tok gutten og bar ham ned fra rommet ovenpå og inn i huset. Så ga han ham til hans mor. Elias sa: "Se, din sønn lever!" Da sa kvinnen til Elias: "Nå erkjenner jeg dette: Du er en Guds mann, og Herrens ord som du taler, er sannhet."

Apostlenes gjerninger 9, 36-43

I Joppe var det en disippelkvinne som hette Tabita, som oversatt til gresk heter Dorkas. Denne kvinnen var rik på gode gjerninger og ga mange barmhjertighetsgaver. Men det skjedde i de dager at hun ble syk og døde. Da de hadde stelt henne, la de henne på et rom ovenpå. Og siden Lydda er i nærheten av Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham. De ba ham innstendig om ikke å utsette å komme til dem. Peter brøt da opp og gikk med dem. Da han var kommet fram, tok de ham med til rommet ovenpå. Og alle enkene sto sammen med ham og gråt, og de viste fram kjortlene og plaggene som Dorkas hadde laget mens hun hadde vært hos dem. Men Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Og han vendte seg til legemet og sa: "Tabita, stå opp!" Og hun åpnet øynene sine, og da hun så Peter, satte hun seg opp. Så rakte han henne hånden sin og reiste henne opp. Og da han hadde tilkalt de hellige og enkene, førte han henne levende fram. Og dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren. Så ble han mange dager i Joppe hos garveren Simon.

Johannes 11, 32-46

Da Maria kom dit hvor Jesus var og fikk se Ham, falt hun ned ved føttene Hans og sa til Ham: "Herre, hvis Du hadde vært her, hadde ikke min bror vært død." Da Jesus så henne gråte og jødene som kom sammen med henne, gråte, ble han opprørt i ånden og beveget. Han sa: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til Ham: "Herre, kom og se!" Jesus gråt. Da sa jødene: "Se, hvor Han elsket ham!" Noen av dem sa: "Kunne ikke Denne, Han som åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen slapp å dø?" Da Jesus kommer bort til graven, blir Han igjen opprørt i Sitt indre. Graven var en hule, og en stein lå foran den. Jesus sier: "Ta bort steinen!" Marta, de avdødes søster, sier til Ham: "Herre, han lukter allerede, for det er jo den fjerde dagen." Jesus sier til henne: "Sa Jeg deg ikke at hvis du tror, skal du få se Guds herlighet?" Da tok de steinen bort fra stedet der den døde lå. Jesus løftet blikket og sa: "Far, Jeg takker Deg for at Du har hørt Meg. Jeg vet at Du alltid hører Meg, men på grunn av folkemengden som står rundt her, sa Jeg dette, for at de skal tro at det er Du som har sendt Meg." Da Han hadde sagt alt dette, ropte Han med høy røst: "Lasarus, kom ut hit!" Han som hadde vært død, kom ut, ombundet på hender og føtter med likklær. Ansiktet hans var omhyllet av en svetteduk. Jesus sier til dem: "Løs ham og la ham gå!" Mange av de jødene som var kommet til Maria og som hadde sette det Jesus gjorde, kom da til tro på Ham. Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og fortalte dem om det Jesus hadde gjort.