Seneca Sodi sine opplevelser fra Paradiset. Introduksjon ved Elwood Scott

Paradiset, Den hellige stad

og Tronens herlighet

 

Introduksjon

 

Gjennom mange måneder hadde jeg regelmessig besøk av en helt uvanlig og spesiell gjest. Selv om hans besøk har vært overraskende på meg, har jeg ønsket ham varmt velkommen.

 

I begynnelsen var jeg sjokkert og forbauset når en mann med silkeaktig skjegg og flagrende klær kom inn på arbeidsrommet mitt ubuden og uten å be om unnskyldning. I begynnelsen var besøkene hans av kortvarig karakter, men de ble etter hvert lengre. Når jeg gikk en kveldstur i skogen, kunne han plutselig dukke opp og slå følge med meg, og jeg fant straks ut at han snakket flere språk helt perfekt, samt at hans nasjonalitet var en annen enn min egen. Han syntes å være av overnaturlig karakter, og hans intellektuelle kunnskaper var langt over mine egne. Kort sagt, så var han en meget uvanlig person.

 

I mange år har jeg hatt for vane å stå tidlig opp for å kjøre en tur på en time eller to før frokost. Og ganske ofte opplevde jeg å treffe en mann som ba om å få sitte på, men som like etter at jeg hadde ønsket ham velkommen ved min side, forsvant, akkurat som Filip ved siden av mannen i vognen. Han var den samme som min venn med silkeskjegget.

 

Stadig vekk forsvant han like plutselig som han kom, etter ca. en times samtale. Jeg så i alle retninger i håp om å finne ut hvilken retning han tok, men forgjeves.

 

Jeg har vært full av undring og beundring over hans måte å konversere på og over hans åpenbaringskunnskap. Min sjel ble veldig glad i ham og sørget når han var borte. Noen ganger når familien var gått til ro, og jeg var opptatt med studier på kontoret mitt, kom han lydløst inn til meg og forble der i de sene nattetimer.

I begynnelsen av hans besøk, kom han en kveld og spurte om jeg kunne stenografere. ”Ja visst kan jeg det,” svarte jeg. ”Jeg har lett etter deg i lang tid,” svarte han, ”og hvis du samtykker med hensikten om hvorfor jeg har søkt deg, så vil jeg skjenke deg en hellig og begunstiget velsignelse.”

 

Jeg ga min fulle forsikring om å være lydig mot enhver fornuftig begjæring han måtte finne på å be meg om. Da svarte han kjærlig: ”Du skal skrive et budskap for meg til folket.” Etter at alle forberedelser var gjort og de endelige disposisjoner var ferdig, avtalte han et møte tilsvarende de vi hadde hatt før, da han kom så overraskende. Så møttes vi da fra tid til annen, og resultatet ble de følgende sider, som vil forklare denne introduksjonen.

 

Jeg er glad jeg samtykket i å skrive for ham. Det har skjedd ved stadig undring og overraskelse samt beundring og har også vært til stor velsignelse for meg personlig.

 

Under et av hans første besøk, forklarte han meg at han var samme person som jeg hadde møtt noen år tidligere i Cascades fjellskråninger. Jeg husket ham ganske godt fordi jeg hadde tilbrakt et døgn i hans hyggelige hjem under hans hellige innflytelse. Navnet hans var Seneca Sodi, et gresk navn av jødisk opprinnelse, en lærd mann med en sterk tro på kristendommen og en grundig bibelleser.

 

Men har virket så annerledes nå, og ansiktet hans lyste med en slik lysende glød at jeg ikke gjenkjente ham til å begynne med. Jeg tvilte til og med på historien hans, men lot som ingenting.

 

Likevel var jeg i stand til å se likheten i utseende til denne mannen og min venn med det lange skjegget i Cascades-fjellene. Jeg sa til ham: ”Hvordan kan det forholde seg slik?” Han svarte straks: ”Bare et tidligere kornnek i den store oppstandelseshøsten.”

 

”Å, kjære Gud,” sa jeg, ”er det sant at det finnes et menneske som allerede har opplevd den store oppstandelsen av de rettferdige som skal skje på den ytterste dagen?”

 

Jeg tenkte på Enoks bortrykkelse og på vognen som tok Elias inn i Himmelen og på Moses som to ganger fastet i 40 dager og var alene med Gud på fjellet og skinte av Guds herlighet da han kom ned. Jeg tenkte på Paulus usigelige ord talt fra det evige kongeriket.

 

Og jeg tenkte også på de mange helliges legemer som hadde sovnet inn, men som oppsto og viste seg etter vår Herres oppstandelse, og som gikk omkring i Jerusalem og viste seg som oppstått fra de døde.

 

Så jeg resonnerte for meg selv og tenkte at det kunne vel ikke være umulig at også store begivenheter kan skje i de siste dager, når hedningenes nådetid går mot sin slutt?

 

Hvorfor skulle ikke Seneca Sodi, en av ætlingene fra det gamle Guds Israel, i disse siste dager motta store åpenbaringer fra Den Allmektige og en tidligere oppstandelse enn resten av den store høsten?

 

Men jeg vil la ham fortelle sin egen historie.

 

Elwood Scott