Onsdag 30 Oktober
John Tollefsrud fikk nådegaven til å helbrede
John Tollefsrud fikk nådegaven til å helbrede
Mange mennesker ønsker å bruke livet sitt til å være til hjelp for andre mennesker. John Tollefsrud på Gjøvik er en av dem. Han hadde et stort ønske om å være til hjelp for andre mennesker, men hva kunne han gjøre for andre…som uføretrygdet minstepensjonist? Les denne spennende beretningen som illustrerer ordtaket om at de minste skal bli de største… John Tollefsrud på Gjøvik ba om en nådegave fra Gud da han tok imot Jesus i 1986. Snart oppdaget han at han hadde fått helbredelsens nådegave. -All ære til Ham som har all makt i himmel og på jord, sier en kvinne. Hun var nesten blind da John Tollefsrud begynte å be for henne. Synet kom tilbake. I dag kjører hun bil og leser. Mennesker med kreftsvulster på hjernen og i lungene har ringt til John Tollefsrud og blitt bedt for. – Gud har grepet inn og tatt det bort. Men det største er at jeg har fått lov til å be til frelse for mellom 700 og 800 mennesker. Men hvem er John Tollefsrud, mannen som opplevde at Gud grep inn i hans liv og gjorde ham til et viktig redskap ved å gi ham en nådegave? Følgende annonse har en rekke ganger stått i ulike aviser og tidsskrifter: ”Forbønn for deg selv og din familie og for alle behov. Ring 611 32 848 eller mobil 95 76 15 24 mellom kl.09-22. John Tollefsrud, Øvre Torvgate |4A, 2815 Gjøvik”. -Jeg ba til Gud i en måned før jeg våget å annonsere. Men jeg fikk det svaret da jeg ba at jeg hadde fått nådegaven for å bruke den. -Min biologiske mor har jeg aldri sett. Jeg var syv steder i fosterhjem før jeg kom til Fluberg, begynner han. Som liten gikk John i søndagsskolen. Hans pleiemor var kristen. -Jeg vet at hun ba mange bønner for meg. Kristentroen hjalp meg i livet så lenge pleiemor levde. Vi sang og ba sammen hver kveld. Jeg stelte henne da hun ble syk. Hun døde i armene mine, forteller han. Johns pleiefar giftet seg igjen. Livet smilte til den unge pleiegutten som levde bra og skapte sin arbeidsplass på småbruket. Etter hvert giftet han seg og fikk seks barn. -Men da pleiefar døde, ble alt tatt fra meg. For jeg var jo ikke deres unge, sukker John. Tilværelsen falt i grus, noe som førte til nerveproblemer og alkoholmisbruk. Fant Jesus -Det var kona mi som stanset meg i å drikke i 1980. Da begynte jeg å be til Gud, forteller han. Kona skjønte ikke hvorfor ektemannen begynte å legge seg så tidlig hver kveld før henne. Årsaken var at John ropte og ba til Gud. Han ba om vekkelse i den vesle bygda Vardal, der han bodde. John ba også om å få en nådegave fra Gud. -Og vekkelsen kom til bygda og varte i ni uker. Mange tok i mot Jesus. Møtene var i regi av Misjonssambandet, på forsamlingshuset ved kirken der. Det stedet ble som et hjem for meg, forteller han. To predikanter var i Vardal da. -Det var gode møter. Så dro de til Torpa i seks uker. Og der ble det også vekkelse, fortsetter John. Han forteller at han ikke har rørt alkohol, ikke lettøl engang, siden 1980. Og i 1988 sluttet han å røyke. -Jeg var helt fri! Da jeg lå og ba følte jeg nærkontakt med Gud. Det var stort den lørdagskvelden jeg tok imot Jesus på menighetshuset. Åtte dager før meg tok min eldste sønn imot Jesus, og så kom jeg og min yngste sønn og tok imot. Store under I dag er John Tollefsrud uføretrygdet. Han og kona bor på Gjøvik bedehus, hvor John har vaktmesterfunksjon og bor gratis mot å jobbe. -I tillegg er jeg assisterende sersjantmajor i Frelsesarmeen her på Gjøvik, forteller han. Den gang han ba til Gud hver kveld, ba John om en nådegave. Like etter at han hadde tatt imot Jesus, fikk han erfare at det var helbredelsens nådegave han hadde fått. Det største miraklet skjedde da hans egen sønn, som da var 15 år, falt på ski og knuste hofta. Etter en komplisert og langvarig operasjon fikk sønnen beskjed om å ligge i strekk i seks uker. Utsiktene var usikre. Men hjemme ba hans far for gutten sin. Plutselig forsvant smertene. Like etter operasjonen tok legene nytt røntgenbilde. -Hva har skjedd her? Sa legen. Bruddet var grodd. Det var bare å ta loddene av. Flere mirakler John Tollefsrud lager et bønnekort for hver person som ringer og ber for dem hver dag. -Tror jeg har flere tusen bønnekort. Har ikke telt dem, sier han og beretter om den gang han besøkte et sykehus for å be for en dame. Hun hadde hatt slag og epileptiske anfall. Alt flytende var tatt fra henne. Hun sov og ventet på å dø. -Jeg ba og leste Matt.7,7, forteller John. Da våknet den døende. Plutselig snakket hun til sin datter som satt ved sengen. Noen har rørt ved hodet og armen min hvor jeg hadde så vondt, sa kvinnen. John Tollefsrud spurte henne om hun ville bli frelst og fikk ja. Og hennes ektemann som sto ved sengen sa: - Også jeg vil bli frelst. For selv om vi skal skilles denne dagen, skal vi møtes igjen. Begge tok imot Jesus. Hun ble helt helbredet og begge lever fortsatt. Ikke alltid helbredet John Tollefsrud opplever at de han ber for ikke blir friske. Hva da? Blir han anfektet i sin tro? -På Jesu tid opplevde disiplene det samme. Ikke alle som ble bedt for, ble friske. Jeg tenker at det ikke er bestemt at alle blir helbredet. Jeg ser på helbredelse som en utsettelse av livet. Jeg har bedt for mange. I år 2000 ba jeg for ei som hadde spredekreft og blodforgiftning. Hver gang hun dro til sykehuset, ba jeg for henne og som et mirakel kom hun hjem hver gang. Den 2. februar i år døde hun . . . -Jeg er overbevist om at Gud vet det beste for oss, om Han vil ta oss hjem eller la oss få forlengelse på livet. 30 telefoner pr. dag John Tollefsrud innrømmer at han har det travelt. Særlig etter at han satte inn annonser i noen av riksavisene. -Jeg har fått opptil 30 telefoner hver dag. Jo, det er slitsomt. Men når jeg får lov til å be for noen som har det vondt, er det stort. Og takkebrevene strømmer inn fra folk over hele Norge som er blitt helbredet. Jeg har en hel bok med brev, sier John og viser alle bevisene på at Jesus gjør mirakler. Men det kostet for mye i lengden med telefoner og annonser for minstepensjonisten på Gjøvik. -I to måneder holdt jeg opp. En avis foreslo at jeg skulle opprette en konto så nå bærer det seg så vidt, sier han og viser et takkebrev fra en som hadde ti epileptiske tilfeller pr. dag. Så begynte John å be. Nå går det to måneder mellom hvert anfall – Og en hadde kul i brystet, lungebetennelse og cyste på skjoldbruskkjertelen. Da hun kom på sykehuset, var alt borte. Og en hadde hatt lam høyrehånd i fem år. Nå ringte hun og takket fordi hun er blitt helt frisk. En lørdag kom hennes mann og ville be til frelse. Det var første gang de gikk sammen på møte. Det aller største -I blant får jeg telefoner midt på natta. Det er slitsomt når jeg sover og kjenner at jeg trenger å hvile. Men jeg tar imot alle med et åpent hjerte. Det er mye angst og nerver blant folk i dag, ofte tårner problemene seg opp for folk om natta. Jeg takker Gud fordi jeg får lov til å hjelpe. -Men for meg er det største å få lov til å be til frelse for mennesker. I fjor ba jeg til frelse sammen med en muslim. Og ei som hadde vært i Jehovas Vitner. Jeg har bedt til frelse for rundt 800 mennesker. Jeg glemmer ikke da jeg ba sammen med ei som hadde vært allergisk for alt, og som ble helt fri. En gang skulle hun male huset og falt ned. Hun rev opp hele høyrehånda så hovedpulsåren lå utenpå. Hun ringte meg idet hun ble båret inn i sykebilen. Da hun kom på sykehuset skjønte legen at det måtte være et mirakel. Det hadde lagt seg en hinne over hele såret. Det er et under at hun lever og jeg tror det skyldes kun Guds nåde. -Jeg slår ikke handa av verken leger eller sykehus. Alt er skapt av Ham. Men vi har en lege som er større enn alle andre; Jesus Kristus.
Så langt i tjenesten (2010) er blant annet 3 mennesker blitt vekket opp fra de døde som et resultat av at John Tollefsrud ba for dem i Jesu navn.
Kilde: Intervju med John Tollefsrud